Redigerer Framekspedisjonen (avsnitt)

=== Tidligere ekspedisjoner ===
[[Fil:James Clark Ross.jpg|miniatyr|upright|James Clark Ross.<br />Maleri av John R. Wildman]]
[[Rosshavet]] var tradisjonelt arbeidsområdet til britiske antarktisekspedisjoner. Denne tradisjonen ble etablert av [[James Clark Ross]], som mellom 1839 til 1843 foretok tre ferder til Antarktis med skipene [[HMS «Erebus» (1826)|HMS «Erebus»]] og [[HMS «Terror» (1813)|HMS «Terror»]], og dro lenger sør enn noen annen hadde gjort før ham. En rekke geografiske oppdagelser ble gjort og mange objekter ble navngitt, og flere steder er oppkalt etter ham (Rosshavet, [[Rossøya (Antarktis)|Rossøya]] og [[Rossbarrieren]]{{Ref label|Note1|A|A}}. I løpet av [[den heroiske tidsalder for antarktiskutforskning]] gjennomførte britene sine første antarktisekspedisjoner siden Ross, såsom [[Discovery-ekspedisjonen]] (1901&ndash;04), [[Nimrod-ekspedisjonen]] og [[Terra Nova-ekspedisjonen]] – alle med hovedkvarter ved [[McMurdo-sundet]].

Allerede i 1894/95 var det norsk aktivitet i dette området. En [[Antarctic-ekspedisjonen 1894–95|hvalfangst-ekspedisjon]] finansiert av [[Svend Foyn]] dro til Rosshavet for å kartlegge hvalforekomstene, og en gruppe på åtte mann gikk i land på [[Kapp Adare]] i [[Victoria Land]]. Et medlem av denne gruppen, nordmannen [[Carsten Borchgrevink|Carsten Egeberg Borchgrevink]], reiste for egen regning til den sjette internasjonale geografkongressen i [[London]]. Her tilbød seg å lede en ekspedisjon som skulle være den første til å overvintre på det antarktiske kontinentet. Han overbeviste deltakerne på kongressen &ndash; blant annet med medbrakte moseprøver som beviste at der var liv under det arktiske isdekket &ndash; og vekket interessen for en ny vitenskapelig utforskning av Antarktis.

Våren 1898 tilbød han utgiveren [[George Newnes]] å finansiere ekspedisjonen, og til gjengjeld skulle han få førsteretten til historien. Denne ekspedisjonen, kalt [[Southern Cross-ekspedisjonen]], overvintret for første gang i Antarktis og ble den første til å oppsøke [[Rossbarrieren]] siden James Clark Ross i 1839&ndash;43. Borchgrevink viste at barrieren ikke bare var en hindring, men også var en måte å kunne komme seg sørover på. Han demonstrerte også nytten av hunder og ski i Antarktis.<ref name="Huntford(2000)s108" /> Ekspedisjonen var alt utstyrt etter den «nye norske skole for polarforskning».<ref name="Huntford(2000)s21" />

Denne «nye skolen» ble dannet av Fridtjof Nansen da han sommeren 1888 krysset [[Grønland]] fra øst til vest. Med det åpnet han ikke bare den norske polarforskningen og ble en person mange nordmenn identifiserte seg med, men han åpnet også nye veier innen polarteknikk. Fremfor å bruke de da tradisjonelle sledene valgte Nansen å bruke lettere sleder som gikk på ski. Han erkjente også behovet for sine egne klær, telt og kokeutstyr for å utvikle og sette maten sammen for første gang på vitenskapelige prinsipper. Viktighet hadde også hunder, lav vekt på utstyr og mobiliteten til gruppen i feltet.<ref name="Huntford(2000)s99" /> Noe av kjernen i polarforskning var bruk av ski, noe nordmenn mestret bedre enn mange av de andre siden ski hadde vært et transportmiddel og en del av kulturen i de skandinaviske nasjonene i flere tusen år.

Nansens ekspedisjon gjorde et så stort inntrykk på den unge Amundsen<ref name="Huntford(2010)s16" /> at han i 1903 dro avsted på sin egen ekspedisjon. Som førstemann tok han seg gjennom hele [[Nordvestpassasjen]] med skipet [[«Gjøa»]]. Erfaringen Amundsen fikk som andrestyrmann på [[«Belgica»]] under [[Belgica-ekspedisjonen]] og kunnskapen han lærte av [[eskimo|inuittene]], dannet et viktig grunnlag for planleggingen av Framekspedisjonen. Under ekspedisjonen med «Gjøa» høstet Amundsen for første gang erfaring med hunder og hundesleder, og han studerte inuittenes teknikker innen bygging av [[iglo]]er og fremstilling av klær.<ref name="Huntford(2010)s61-63" />