Redigerer Frøy (avsnitt)

== Yngve-Frøy ==
'''Yngvi''' (alt. '''Yngve''') var den [[mytologi]]ske stamfaren til [[ynglingeætten]], som de tidligst kjente [[Norges konger|norske]] og [[svenske konger]] hevdet at de nedstammet fra. Hans opprinnelse er usikker, men blir i flere kilder som ''[[Ynglingesaga]]'' og ''[[Gesta Danorum]]'' identifisert som guden Frøy. Andre kilder tyder på at han opprinnelig har vært en stammegud for folkeslagene som [[Tacitus]] omtaler i ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' som ingveonerne. Han forteller at germanerne oppfatter guden Tuisto og hans sønn Mannus som sine [[stamfar|stamfedre]]. Mannus’ tre sønner ga navn til de tre germanske stammer:<ref>https://www.britannica.com/topic/Mannus</ref> Kystfolket ingveonerne, innlandets herminoner og de resterende istveoner. 
[[Fil:Detail from G 181.jpg|thumb|right|300px|Billedstein fra [[Gotland]], nå i [[Stockholm]]s historiske museum. De tre mennene i midten tolkes som [[Odin]], [[Tor]] og Frøy.]]
I ''[[Beowulfkvadet]]'' fremstår Ing som en gud eller halvgud blant [[daner|danene]], men i gamle norrøne tekster forbindes Yngvi(-Freyr) hovedsakelig med [[Svitjod|svearne]], særlig som  ynglingeættens stamfar. Men en gåtefull linje fra ''Old English Rune Poem'', kjent bare fra en avskrift foretatt av George Hickes etter et 900-talls håndskrift som gikk med i en [[brann]] i 1731, fører Ings forbindelse med danene tilbake i tid:
:''Ing ble sett første gang av menn'' [eller ''med sverd''] ''blant østdanene, inntil han dro sin vei igjen'' [eller ''vest''?] ''over bølge'' [mindre sannsynlig ''over vei''] — ''han løp etter en vogn'' [eller ''en vogn løp etter ham'']; ''slik ga heardingene helten navn.'' 
Her fremstår Ing som en ''hæle'' (helt) fra danenes fortid. Men hans tilsynekomst i øst («blant østdanene») gir inntrykk av at han mer var et [[fenomen]], kanskje en [[solgud]].<ref>[https://books.openbookpublishers.com/10.11647/obp.0190/ch6.xhtml Ing i ''the Old English Rune Poem'']</ref>

Ing omtales også i yngre angelsaksisk litteratur under forskjellige navn, slik som i ''Beowulfkvadet'' (varianter av «Ings venner»). Sammensetningen Ingui-Frea ([[angelsaksisk|gammelengelsk]]) og Yngvi-Freyr ([[norrønt]]) kan være en etterlevning av eldre forestillinger om en direkte forbindelse mellom guden og de germanske konger. Fra senere kilder fremgår det at herskeren hadde en viktig religiøs funksjon med en sentral rolle ved [[bloting]] og andre ritualer, slik at [[konge]]ne [[Olav Tretelgja]] og [[Domalde]] ble ofret da de ikke lenger førte lykke med seg. Navnene Frea, Freyr og Frøy regnes som titler, siden de betyr «herre».<ref>Næss, Ellen Marie: «Frøy» i ''[[Store norske leksikon]]''. Hentet 15. september 2021 fra [https://snl.no/Fr%C3%B8y]</ref>

Ing er også blitt knyttet til [[stjernebilde]]t [[Bjørnevokteren|Boötes]] fordi den ligner [[rune]]n Ing eller Ingwaz (ᛝ)<ref>Marijane Osborn: ''Old English Ing and his Wain'', s. 388–9</ref> i [[den eldre futharken]]. Angelsakserne kan ha tenkt seg Ing som en som går bak [[plog]]en. Riktignok finnes det ingen dokumentasjon for at [[Karlsvognen]] ble oppfattet som en plog så tidlig i engelsk historie, men dette ville i så fall gitt mening til at Ing «løp etter» (gikk bak) en vogn, hvis ''wæn'' oversettes med «[[hjulplog]]» i stedet for «vogn» - og slik oversettes det beslektede ordet ''wægn'' i [[gåte]] 19 i ''[[Exeterboken]]''.<ref>[https://books.openbookpublishers.com/10.11647/obp.0190/ch6.xhtml Ing i ''the Old English Rune Poem'']</ref>