Redigerer Fosterutvikling (avsnitt)

===Fosterets grunnleggende anatomi===
[[Fil:Gray9.png|thumb|right|Grunnleggende oppdeling av en zygote hos et [[pattedyr]]]]
Allerede før befruktningen er egget delt inn i en øvre og en nedre halvdel. Sædcellen kan bare befrukte egget gjennom den øvre [[animalsk pol|animalske]] delen av egget.<ref>{{cite journal|last1=Angerer|first1=Lynne M.|last2=Angerer|first2=Robert C.|title=Animal–Vegetal Axis Patterning Mechanisms in the Early Sea Urchin Embryo|journal=Developmental Biology|date=februar 2000|volume=218|issue=1|pages=1–12|doi=10.1006/dbio.1999.9553|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0012160699995532|accessdate=12. oktober 2015}}</ref> De forskjellige typene deling som følger ender alle i en ball av celler, kalt en [[morula|''morula'']]. Når morulaen når en viss størrelse, vanligvis ved 7. deling (128 celler), vil det dannes et væskefylt hulrom i midten og fosteret går over til å være et hulrom omgitt av et enkelt lag av celler, en [[blastula|''blastula'']].<ref>{{cite book|authors=Geisert, R.D. & Malayer, J.R.|chapter=Implantation: Blastocyst formation|editors=Hafez, B. & Hafez, Elsayed S.E.|title=Reproduction in farm animals|publisher=Wiley-Blackwell|year=2000|isbn=978-0-683-30577-7|page=118|url=http://books.google.com/books?id=baz2TC1y2esC&pg=PA118}}</ref> Hos [[svamper]] og [[placozoa|placozoer]] er dette slutten på fosterutviklingen, og egget klekker til en [[larve]] som består av et enkelt cellelag, med et enkelt [[flimmerhår]] på hver celle. Hos [[glassvamper]] skjer dette allerede på 32-cellers stadiet<ref>{{cite journal|author=Leys, S., Cheung, E., and Boury-Esnault, N.|title=Embryogenesis in the glass sponge ''Oopsacas minuta'': Formation of syncytia by fusion of blastomeres|url=https://archive.org/details/sim_integrative-and-comparative-biology_2006-04_46_2/page/104|journal=Integrative and Comparative Biology|year=2006|volume=46|issue=2|pages=104–117|doi=10.1093/icb/icj016|pmid=21672727}}</ref> [[Nesledyr]] og [[kammaneter]] klekker også på morula-stadiet, og gir opphav til en avflatet larve som likner svampenes, og kalles en [[planula]].<ref name=Nielsen>{{cite book|last1=Nielsen|first1=Claus|title=Animal evolution : interrelationships of the living Phyla|date=2011|publisher=Oxford Univ. Press|location=Oxford [u.a.]|isbn=9780199606023|page=59-60|edition=3. ed.|url=http://books.google.no/books?id=mTHPW7tW7t4C&pg=PA59&lpg=PA59&dq=gastrula+cnidarians&source=bl&ots=M4UYWTSxcU&sig=YxLkVVy_ERDQQap1KZKtfszPbKk&hl=no&sa=X&ei=y9h1VNyrJIjgywPTuIEQ&ved=0CGsQ6AEwCA#v=onepage&q=gastrula%20cnidarians&f=false}}</ref>

Hos [[vevsdyr|alle dyr mer avansert enn svamper og placozoer]] vil blastulaen vokse til et par tusen celler. Når den er tilstrekkelig stor, vil det dannes en forsenkning i overflaten på den nedere [[vegetativ pol|vegetative]] delen av fosteret. De plommerike cellene i denne delen av fosteret klemmes inn i fosteret og opp mot ytterveggen på den andre siden, slik at hele fosteret ender opp som en skål av et dobbelt lag med celler.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kingsley, J.S.|tittel=Comparative anatomy of vertebrates|utgivelsesår=1912|forlag=P. Blakiston's son & co.|utgivelsessted=Philadeplhia|side=9|url=https://archive.org/details/comparativeanato00king}}</ref> Kanten på skålen snøres sammen, slik at fosteret nå danner en hul ball med et dobbelt cellelag og en åpning. Dette stadiet kalles en [[gastrula|''gastrula'']] og prosessen kalles [[gastrulasjon|''gastrulasjon'']]. Åpningen mellom det indre og det ytre cellelaget kalles ''blastopore'' eller [[urmunn|''urmunnen'']].<ref>{{cite book|last1=Cahalan|first1=T.A. McGeady ... [et al.]. ; illustrations by S.|title=Veterinary embryology|date=2006|publisher=Blackwell|location=Ames, Iowa|isbn=978-1-4051-1147-8|page=34|edition=1st ed.}}</ref> Det indre cellelaget utgjør ''[[urmage]]n'', og blir [[fordøyelsessystem]]et i det voksne dyret.<ref name=IBV/>

Utviklingen så langt har i all hovedsak gått på fosterets form, men ved dette trinnet begynner også [[celledifferensiering]]en til de forskjellige [[kimlag]]ene som gir opphav til forskjellige celletyper. Det indre cellelaget i gastrulaen blir [[endoderm|''endoderm'']] ([[slimhinne]]r). Hos grupper der eggene har mye plomme vil de mest plommerike cellene bli til endodermen under gastrulasjonen. Det ytre cellelaget tilsvarer [[ektoderm|''ektoderm'']] (først og fremst [[hud]], men også [[nervecelle]]r) hos det ferdige dyret. Hos nesledyr og kammaneter skjer gastrulasjonen etter klekking. Disse gruppene har bare en enkel åpning inn til tarmen som fungerer som både munn og anus, og hos disse er det voksne dyrets grunnleggende anatomi i prinsippet ferdig når gastrulasjonen har funnet sted.<ref name="Nielsen" />

Hos [[Bilaterier|høyere dyr]] blir rommet mellom det ectoderm og endoderm fylt med celler via forskjellige mekanismer. Dette mellomlaget gir opphav til [[mesoderm|''mesoderm'']], som hos de fleste høyere dyr utgjør hoveddelen av kroppens vev, slik som [[muskler]] og [[bindevev]].