Redigerer Forsvarsdepartementet (Norge) (avsnitt)

== Organisasjon ==
=== Fram til andre verdenskrig ===
Det nyopprettede Forsvarsdepartementet (FD) bestod altså i utgangspunktet av to avdelinger, Arméavdelingen og Marineavdelingen, begge nokså likt sine departementale forløpere og begge ledet av sivile [[ekspedisjonssjef]]er.

Sommeren 1899 ble departementet omorganisert i to «styrer»: Arméstyrelsen (FDA) under ledelse av [[kommanderende general]] og Marinestyrelsen (FDM) under ledelse av [[kommanderende admiral]]. De ble så inndelt i to avdelinger hver, en 1. avdeling med militære avdelings- og kontorsjefer og en 2. avdeling med sivile ekspedisjons- og byråsjefer. Ved en forsvarsreform i 1911 ble det militære innslaget i departementet redusert. Etter dette var ikke lenger kommanderende general og admiral styresjefer.

I 1912 ble [[mønstringsvesen]]et overført fra Marinestyrelsen til [[Handels- og industridepartementet]]. Det samme skjedde i 1926 med [[fyr]]- og merkevesenet. I 1913 overtok Sjøfartsavdelingen i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] ansvaret for [[navigasjon]]s- og [[maskinist]]vesenet.

I 1914 ble luftkrig aktuelt, og Arméstyrelsen fikk dette som et ekstra fagfelt. Fra 1915 til 1920 hadde Marinestyrelsen en 3. avdeling for tekniske spørsmål. 

I 1930 ble navnene på de to styrene modernisert til Hærstyret (FDH) og Marinestyret (fortsatt FDM). [[Kystartilleriet]] ble i 1933 overført fra FDH til FDM. I 1938 ble det opprettet et eget kontor for luftforsvaret direkte under departementet. Utover på 1930-tallet ble det ellers – i samsvar med den rådende politikk – gjennomførte en rekke rasjonaliseringer og innskrenkinger i Forsvars&shy;departementet.

=== Under krigen ===
I det okkuperte Norge ble Forsvarsdepartementet nedlagt. En del oppgaver ble overført til [[Sivilforvaltningen for hær og marine]], som først lå under [[Indredepartementet (Norge)|Innenriks&shy;departementet]] og fra desember 1944 under [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]].

[[Johan Nygaardsvolds regjering|Eksilregjeringen i London]] opprettholdt sitt departement, som imidlertid gjennomgikk flere omorganiseringer. I 1941 bestod det av Finansavdelingen, Hæravdelingen, Marineavdelingen og Flygeavdelingen, samt et [[etterretning]]skontor. I 1942 ble våpengreinsavdelingene avviklet og ansvaret overført til den gjenopprettede [[Forsvarets overkommando]] (FO), der hovedaktiviteten var konsentrert om å komme i inngrep med alliert planlegging for operasjoner i Norge og å bygge opp norske hjemmestyrker. Man begynte også å planlegge for gjenoppbyggingen av forsvaret etter frigjøringen (Græger og Neumann, 2006).

=== Utvikling etter andre verdenskrig ===
Avdelingsstrukturen for dagens Forsvarsdepartement ble hovedsakelig lagt i perioden 1945 til 1970. Ved gjenopprettelsen av FD etter annen verdenskrig (Kgl.Res. 3.8.1945) ble avdelingene knyttet til personell og organisasjon, materiell og produksjon, budsjett og regnskap, økonomi og juss, sivil luftfart (året etter overført til Samferdselsdepartementet) og etter hvert også velferdssaker. FD fikk gradvis også ansvaret for våpenteknikk, ammunisjon, intendantur, samband og transport. FD fikk hovedansvaret for samarbeidet med NATO og i 1952 ble Atlanterhavspaktavdelingen etablert. NATO-saker ble senere underlagt Sekretariatet for sikkerhetspolitiske saker, som hadde en orienterende og saksbehandlende funksjon og som sorterte direkte under departementsledelsen. Dette var forløperen til den etter hvert helt sentrale Sikkerhetspolitisk avdeling. Presse- og informasjon ble også etablert som egen avdeling (Græger og Neumann, 2006).

=== Reformer på 2000-tallet ===
I 2002 vedtok Stortinget i 2002 å legge ned Forsvarets Overkommando og integrere forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner som en langt mindre Forsvarsstab i departementet. Hensikten med integrert forsvarsledelse var å styrke departementets evne til overordnet planlegging og strategisk ledelse av Forsvaret, samt å samle den militærfaglige kompetansen og redusere avstanden mellom fagmilitære vurderinger og politiske beslutninger (Forsvarsdepartementet 2003). Hvorvidt den fagmilitære innflytelsen i beslutningsprosessen øker eller reduseres i et integrert departement, har siden vært gjenstand for mye debatt i mediene og i Forsvarets fagforeninger (Græger og Neumann, 2006).