Redigerer Formannskapslovene (avsnitt)

=== Lokalt styre før 1837 ===
[[Norges Grunnlov|Grunnloven]] fra 1814 førte med seg en allmenn demokratisering av politisk liv og samfunnsstyring, men brakte likevel ingen forandringer i styret av norske byer og bygder. 
Lokal organisering av fellesoppgaver var svært enkel, bort sett fra i de største byene. Det var i hovedsak statlige embetsmenn som styrte, [[fogd]]en på landet og [[magistrat]]en i byen.
På landsbygda var presten en viktig embetsmann, selv om bøndene i en viss grad var involvert i fattigvesen, skolevesen og veibygging.<ref name=BYH312>[[#BYH|K. Helle m.fl.: ''Norsk byhistorie...'']], s.312ff </ref> 

I [[kjøpstad|kjøpstedene]] hadde en siden 1600-tallet hatt borgerutvalg, kalt representantskap eller «eligerte menn», som skulle bistå magistraten i styre og stell. Representantene i dette utvalget var [[byborger]]e: næringsdrivende kjøpmenn og håndverkere.
Noe demokratisk valg var det ikke snakk om, og ledige plasser i utvalget ble ofte fylt basert på forslag fra andre medlemmer og fra magistraten. Alle søknader til øvrigheten skulle gå gjennom de eligerte menn. I spesielle saker kunne en kalle inn til borgermøter eller - enda videre - innbyggermøter, der møtedeltakerne kunne få gi uttrykk for synspunkt. Byene hadde rett til å skattelegge egne innbyggere, gjennom egne valgte representanter (takserborgere) og en lokal skattefut.<ref name=BYH210>[[#BYH|K. Helle m.fl.: ''Norsk byhistorie...'']], s.210ff </ref><ref name=MIN9>[[#MIN|A. Bergsgård m.fl. : ''Minneskrift...'']], s.9 </ref>

Som [[kommune]] ble tidligere betraktet enhver landsdel som fungerte som et eget [[rettssubjekt]].<ref name=THA3>[[#THA|T.H. Aschehoug: ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'']], s.3ff </ref> Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed også inngå økonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett. Laveste kommunenivå var [[prestegjeld (Norge)|prestegjeld]]et og delvis også [[kirkesokn]]et, med presten som den sentrale embetsmann.  Prestegjeldet kunne eie kirker og gårder, og skole- og fattigvesen var underlagt presten.  
Administrative grenser var imidlertid ofte uklare, og forskjellige ansvarsområder (kirke, fattigvesen, skolevesen, rettsvesen, lensmannsvesen, militærvesen) hadde ikke alltid sammenfallende forvaltningsdistrikt. I rettsvesenet var [[tinglag]]et det grunnleggende distriktet.<ref name=BYH312/>   

Også en kjøpstad fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med særskilte handelsprivilegier.  De geografiske grensene for kjøpstedene var ikke alltid nøye fastlagt, og en betraktet all tettbebyggelse som å høre til byen.  Et [[ladested]] hadde også handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjøpstad og slik sett ikke en kommune.<ref name=THA52>[[#THA|T.H. Aschehoug: ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'']], s.52 </ref>  Ved folketellingen i november 1835 er det registrert 16 prestegjeld som inneholder en kjøpstad eller et ladested, og i tillegg er det registrert 306 prestegjeld som landdistrikt.<ref name=THA3/> I 1839 var det i Norge 27 kjøpsteder og 15 ladesteder.<ref name=BYH181>[[#BYH|K. Helle m.fl.: ''Norsk byhistorie...'']], s.273 </ref>

De neste høyere kommunetrinnet var [[amt]]skommunen (eller i kortform amtet), styrt av en amtsmann.  
Kjøpstedene hadde en selvstendig stilling og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhørte, bort sett fra i Finnmark.<ref name=BYH312/>  Mellom prestegjeld og amtet var fogderiet, og 
over amtet sto stiftet eller bispedømmet.<ref name=SS13>[[#SS|S. Steen: ''Det frie Norge...'']], s.13ff </ref><ref name=THA61>[[#THA|T.H. Aschehoug: ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'']], s.61 </ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*