Redigerer Forbudstiden på Færøyene (avsnitt)

== Forbudslov og drikkekultur i forandring ==
[[Fil:Havneparti i Tórshavn (DNT-538382).jpg|miniatyr|Brennevin måtte postbestilles fra Danmark via en omstendelig prosess som krevde kjøpekort, fremvisning av gyldig skatteattest og innbetaling av toll. Varene måtte hentes hos skipsekspedisjonen. Bilde fra havnen i Tórshavn. {{byline|V. Richter/Nationalmuseet}}]]

Avholdsbevegelsen i Tórshavn feiret forbudet med et stort barnetog med flagg og sang. ''[[Dimmalætting]]'' mente at forbruket ville gå ned, mens ''Tingakrossur'' spådde at mannfolkene ville komme fra alle kanter av øyriket for å sikre seg de siste dråpene. Lagerbeholdningene i Tórshavn ble tømt med én gang.<ref name="Hansen og Joensen" />

I 1928 ble det innført et krav om gyldig skatteattest for å kunne importere alkohol. Dette var mest fordi kommunene slet med å drive inn skatter og avgifter. Bestemmelsen gjaldt frem til 1988, da Færøyene hadde innført [[kildeskatt]].<ref name="Jacobsen" /> 

I 1949 ble brennevinsimporten belagt med kvoter; hver færøying kunne importere inntil 9 liter brennevin på over 23 volumprosent i kvartalet. I 1980 ble det også satt kvoter for [[hetvin]] og [[sterkøl]]. Kvotebestemmelsene var i første rekke ment å begrense den illegale omsetningen.<ref name="Jacobsen" /> Drikkekulturen ble til gjengjeld dreid mot alkoholsterke produkter, og det ble kultur for å drikke mye på én gang. Færøyingene kalte det for «kassementalitet».<ref name="Merkistein og Hansen">Merkistein, Suni og Hansen, Hans Petur (produsenter) (2018). ''Gud man ráða, hvar vit drekka…!'' TV-dokumentar i to episoder. Sendt på Kringvarp Føroya 29. november og 6. desember 2018.</ref>

Mange færøyinger var organisert i avholdslosjer, som [[IOGT]], eller i menigheter og kristelige organisasjoner, som [[Blå Kors]],<ref>{{Kilde bok|forfatter=Næs, Johannes A.|år=2004|artikkel=Tá ið Blái Krossur festi rót í Føroyum|tittel=Blái Krossur Føroya 100 ár|side=7–9|utgiver=Blå Kors|url=https://www.blakross.fo/wp-content/uploads/2015/05/BKF_100ar.pdf|format=PDF|dødlenke=nei|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220819220655/https://www.blakross.fo/wp-content/uploads/2015/05/BKF_100ar.pdf|arkivdato=19. august 2022|språk=færøysk}}</ref> som oppfordret sine medlemmer til å avstå fra alkohol. I 1960 passerte avholdslosjene 1&nbsp;000 medlemmer til sammen. Det samlede alkoholkonsumet lå derfor stabilt lavt i mange tiår.<ref name="Merkistein og Hansen"/>

Fordi det var tillatt å skjenke i privat lag, oppstod det «ølklubber» på de større stedene, som i praksis ble skjenkestuer.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Rúsan" /><ref name="Andreassen">{{Kilde bok|forfatter=Andreassen, Eyðun|år=1992|tittel=Folkelig offentlighed. En undersøgelse af kulturelle former på Færøerne i 100 år|utgivelsessted=København|forlag=Museum Tusculanums Forlag|side=239–240|isbn=978-87-7289-171-2|språk=dansk}}</ref> Egentlig forbød en høyesterettsdom i 1924 ølklubbene å skjenke medlemmene mot betaling, men det var liten vilje til å slå ned på lovlige klubber.<ref name="Merkistein og Hansen" /><ref name="Rúsan" /> Det kunne likevel være et sosialt stigma forbundet med et medlemskap i en ølklubb, især om den ble besøkt ofte. Medlemskap var i begynnelsen forbeholdt menn, men etter hvert slapp også kvinner til.<ref name="Merkistein og Hansen" /><ref name="Andreassen" />

«Turister som vil slappe av i solen og nyte billig alkohol, bør ikke reise til Færøyene», skrev Gunnar Larne i [[Norsk-færøysk lag]], med en vittig undertone, mens forbudsloven ennå gjaldt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larne, Gunnar|år=1981|artikkel=Færøyene – land og folk. En kort oversikt|side=63|redaktør=Stove, Stein|tittel=Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk-færøysk lag|isbn=82-990840-0-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007173}}</ref> Utlendinger var heller ikke unntatt forbudsloven, men det fantes omveier. Det var en grei sak «å skaffe seg færøyske bekjentskaper og ved hjelp av disse få adgang til de mange klubbene».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Salokorpi, Sinikka|år=1994|artikkel=Færøyene: Særpreget forbudslov|redaktør=Hakulinen, Kerkko|tittel=Norden|serie=All verdens land|andre=Oversatt av Harald Ryeng og Hilleanna Sederqvist|utgivelsessted=Oslo|forlag=Det beste|isbn=82-7010-242-3|side=37|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907003}}</ref>

Den økonomiske oppgangen og de kulturelle omskiftningene i 1960-årene førte til en endring i færøyingenes drikkevaner, spesielt blant de unge.<ref name="Merkistein og Hansen" /><ref name="Rúsan">{{Kilde bok|tittel=Rúsdrekkasøla Landsins í 25 ár|år=2017|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Rúsdrekkasøla Landsins|språk=færøysk|url=https://rusan.fo/media/2699/ru-san-25-a-r-bo-klingur-2017.pdf|dødlenke=nei|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20211202195531/https://rusan.fo/media/2699/ru-san-25-a-r-bo-klingur-2017.pdf|arkivdato=2. desember 2021|format=PDF}}</ref> At kvinner overhodet drakk alkohol, hadde tidligere vært en sjeldenhet. Mellom 1961 og 1969 ble det samlede konsumet av øl tredoblet. Den illegale omsetningen økte kraftig. Mange drosjesjåfører og sjøfolk solgte smuglervarer, og det foregikk en del hjemmebrenning. Noen drakk teknisk sprit.<ref name="Merkistein og Hansen" />

I 1970- og 1980-årene rullet politiet opp flere illegale alkoholutsalg, men også restauranter som serverte vin til maten. Det siste stred mot manges rettsfølelse, ettersom flere færøyinger i 1980-årene hadde begynt å interessere seg for vinsmaking.<ref name="Merkistein og Hansen" />

Politiet registrerte i løpet av 1970- og 1980-årene en merkbar økning i saker om promillekjøring.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Merkistein og Hansen" />