Redigerer Fonem (avsnitt)

== Hvilke språklyder er fonemer? ==
Et fonem er en lyd eller en gruppe av forskjellige lyder som oppfattes å ha samme funksjon i talespråket eller en dialekt. Et eksempel er det [[norsk]]e fonemet {{IPA|/K/}}, som forekommer i ord som '''''k'''att'', ''s'''k'''ala'', '''''k'''ull'' og ''s'''k'''rek''. Selv om de fleste innfødte ikke legger merke til dette, vil uttalen i størsteparten av norske dialekter av "k"-lyden som høres i disse ordene ikke være identiske: i '''''k'''att'' og '''''k'''ull'' er lyden [[Aspirasjon (fonetikk)|aspirerert]], mens i ''s'''k'''ala'' og ''s'''k'''rek'' er den uaspirert. Ordene inneholder dermed forskjellige ''språklyder'', eller ''[[fon]]er'', transkribert {{IPA|[kʰ]}} for den aspirerte formen og {{IPA|[k]}} for den uaspirerte. Disse ulike lydene anses likevel å tilhøre det samme fonemet fordi hvis den ene brukes i stedet for den andre ville betydningen av ordet ikke endre seg. Om man bruker den aspirerte formen {{IPA|[kʰ]}} i ''skrek'' vil det kanskje høres rart ut, men ordet ville fortsatt bli gjenkjent. Noen andre lyder vil føre til en endring om de byttes inn: for eksempel vil substitusjon av lyden med {{IPA|[t]}} produsere annet ord, og lyden må derfor anses å representere et annet fonem ({{IPA|/t/}}).

Ovennevnte viser at i norsk er {{IPA|[k]}} og {{IPA|[kʰ]}} [[allofon]]er av ett enkelt fonem {{IPA|/K/}}. I noen språk vil {{IPA|[kʰ]}} og {{IPA|[k]}} bli oppfattet av morsmålstalere som forskjellige lyder, og om en erstattes med den andre kan betydningen av et ord endres. I disse språkene representerer de to lydene forskjellige fonemer. For eksempel, på [[islandsk]] er {{IPA|[kʰ]}} den første lyden av ''kátur'', som betyr "glede", mens {{IPA|[k]}} er den første lyden av ''gátur'' som betyr "gåter". Islandsk har derfor to separate fonemer {{IPA|/kʰ/}} og {{IPA|/k/}}.

=== Minimale par ===
Et ordpar som ''kátur'' og ''gátur'' (ovenfor), som bare skiller seg fra hverandre ved ett fon, kalles et [[minimalt par]] for de to alternative fonene (i dette tilfellet {{IPA|[kʰ]}} og {{IPA|[k]}}). Eksistensen av minimale par er en vanlig test for å avgjøre om to foner representerer forskjellige fonemer eller er allofoner av samme fonem. For å ta et annet eksempel, det minimale paret '''''t'''am'' og '''''d'''am'' illustrerer at på norsk er {{IPA|[t]}} og {{IPA|[d]}} separate fonemer, {{IPA|/t/}} og {{IPA|/d/}}, siden disse to ordene har ulik betydning, og norsktalende må være bevisste skillet mellom de to lydene. I andre språk, for eksempel [[koreansk]], kan både {{IPA |[t]}} og {{IPA|[d]}} forekomme, men ingen slike minimale par eksisterer. Mangelen på minimale par som skiller {{IPA|[t]}} og {{IPA|[d]}} i koreansk gir bevis på at i dette språket er de allofoner av ett enkelt fonem {{IPA|/t/}}. (For eksempel uttales ordet {{IPA|/tata/}} som {{IPA|[tada]}}, men når en koreaner hører dette ordet oppfattes den samme lyden både i begynnelsen og midten av ordet. En nordmann vil oppfatte ulike lyder i disse to posisjonene.)

Fraværet av minimale par for et gitt par foner vil likevel ikke alltid bety at de tilhører det samme fonemet. De kan være altfor ulike fonetisk for at det skal være tenkelig at de oppfattes som den samme lyden. For eksempel har norsk ingen minimale par for de lydene {{IPA|[h]}} (som i '''''h'''att'') og {{IPA|[ŋ]}} (som i ''sa'''ng'''''), men de er så ulike at de regnes som separate fonemer. Det kan også være "nær minimale par" eller andre data som viser at de som snakker språket oppfatter to lyder som vesentlig forskjellige selv om ingen eksakte minimale par eksisterer i ordforrådet.

'''Eksempler på minimale par:'''

* H'''a'''n skrev boken.
* H'''u'''n skrev boken.

Det er ''a'' og ''u'' som er lydsegmenter som endrer (her f.eks) kjønn.

* /çek/ (kjekk)
* /ʃek/ (sjekk)

Her er /ç/ og /ʃ/ lydsegmenter som endrer ordets mening, altså ulike fonemer.