Redigerer Folkevandringstiden (avsnitt)

== Perioden som historisk begrep ==

Epoken mellom år 400 til år 800 betegnes også, helhetlig, som tidlig [[middelalderen|middelalder]]. I eldre historiefremstilling ble den betraktet som «[[de mørke århundrer|den mørke middelalder]]». Folkevandringstiden markerer også overgangen fra [[senantikken]] til middelalderen. I [[Skandinavia]] benyttes i tillegg betegnelsen germansk [[jernalderen|jernalder]], etter som en del historikere mener at folkevandringstiden er et foreldet begrep. I Norge er det også stundom vanlig å dele perioden i to: ''Folkevandringstiden'' fra ca. 400 til 560/570, og deretter ''[[Merovingertiden|Merovingertid]]'' fra ca. 560/570 til 800. Den siste perioden kjennetegnes ved framveksten av frankere, angelsaksere og ny byetablering.

Den i utgangspunktet nøytrale betegnelsen «folkevandringstiden» stammer fra [[Tyskland|tysk]] forskning, «Völkerwanderung». Denne betegnelsen har røtter i den [[Romantikken|romantiserende]] historieforståelse, som også ga utgangspunkt for kunsten [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]], [[Richard Wagner|Wagner]] og [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]] sto for.

I den [[latin]]ske kulturen kalles folkeforflytningene, eller migrasjonene, for invasjoner, til og med barbarenes invasjoner (''Invasioni Barbarichi''), ved den oppfatning, som går tilbake til [[antikken]], at de nordiske folkeslagene, i sammenligning med [[Italia]]s romere, var usiviliserte og primitive. Disse barbarene fikk skylden for Romerrikets fall, og for at den europeiske sivilisasjon sank ned i den mørke middelalder; en nedgangsperiode som varte helt fram til den italienske [[renessansen|renessanse]].

Som kontrast til italienernes syn på germanerne, ble folkevandringene, spesielt i tysk historieskrivning, beskrevet som en kraftfull germansk ekspansjon inn i [[Frankrike]], [[England]], [[Italia]] og [[Spania]]. Denne tolkningen av folkevandringene ble assosiert med den tyske [[nasjonalisme]]n på [[19. århundre|18-]] og [[20. århundre|1900-tallet]], og skulle forklare den senere tyske ekspansjon (jf. ''Drang nach Osten'' = «Trangen til å gå mot øst»). Den [[nasjonalsosialisme|nazistiske]] [[ideologi]] om «[[Lebensraum]]» («Livsrom») kan ha skaffet seg tanker herfra.

Engelskspråklig historieskrivning benytter også betegnelsen «barbarinvasjon», også i dag, noe som er problematisk for historikere som bestreber et nøytralt perspektiv. Migrasjonsperioden (''Migration periode'') er derfor det foretrukne begrepet ettersom de såkalte invasjoner ikke nødvendigvis var fiendtlig i sin helhet. Noen folkegrupper tok muligheten til å migrere til landområder som allerede var tynt befolket og dårlig opprettholdt av et smuldrende romersk overherredømme.