Redigerer
Folkebibliotek
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Folkebibliotekene i Norge idag== [[Fil:Deichman water mirror.jpg|miniatyr|[[Deichman bibliotek]] i Oslo.]] I de fleste land eies og drives folkebibliotek av det offentlige. I Norge eies og drives folkebibliotek av [[Norges kommuner|kommunene]]. ''Lov om folkebibliotek'' fra 1985 slår fast at alle kommuner skal drive et folkebibliotek. Norske folkebibliotek skal ha et tilbud til alle mennesker og dekke alle fagområder og aldersgrupper. Formålet er å arbeide for ''opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet''. Kommunene finansierer folkebibliotekene, og det meste av medieinnkjøp og andre driftsutgifter dekkes over kommunenes budsjett. Staten bidrar indirekte til den daglige driften av folkebibliotekene, gjennom [[innkjøpsordningene for litteratur]] som forvaltes av [[Norsk kulturråd]]. Innkjøpsordningene sørger for at alle norske folkebibliotek mottar ett eksemplar av de fleste nyproduserte skjønnlitterære titler for barn og voksne, et utvalg av oversatt litteratur og sakprosa for barn og voksne, samt norske plateutgivelser. I Norge finnes 865 folkebibliotekavdelinger (<small>alle tall fra 2004</small>). Disse bibliotekene forvalter 22 mill. media (bøker og annet), har 25,3 mill. utlån årlig, og har 2 600 årsverk, både fagutdannede [[bibliotekar]]er og andre bibliotekansatte. I gjennomsnitt besøker norske innbyggere biblioteket 5,04 ganger årlig, låner 5,5 bøker/media årlig; og kostnadene ved drift av folkebibliotekene utgjør 238 kr pr innbygger. Den ''vanligste størrelsen'' på et norsk folkebibliotek er mellom 1 og 2 årsverk. Dersom det er mer enn ett bibliotek i hver kommune kalles ett for ''hovedbibliotek'', mens de øvrige er ''bibliotekfilialer''. Ordet ''folkebibliotek'' kan både bety den enkelte bibliotekenhet, og den samlede folkebibliotekvirksomheten i en kommune. Både hovedbibliotek og filialer varierer i størrelse i forhold til kommunestørrelsen. Mens en bibliotekfilial i Oslo kan betjene en virkekrets på 20-30 000 innbyggere og ha 3-6 årsverk, vil en bibliotekfilial i en norsk landkommune typisk betjene 300-1500 innbyggere og være betjent 3-6 timer hver uke. Mange grender blir betjent med [[bokbuss]]. En bokbuss kan være eid av én kommune, flere kommuner i fellesskap, eller av fylkeskommunen. I fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal drives også [[bokbåten «Epos»]]. Folkebibliotekene er del av et nettverk for veiledning og [[fjernlån]]. [[Fylkesbibliotek]]ene er et rådgivningsorgan for folkebibliotekene. De statlige oppgavene etter bibliotekloven ivaretas av [[Nasjonalbiblioteket]]s sekretariat for bibliotekutvikling; tidligere har dette vært tillagt [[Statens bibliotektilsyn]] og [[ABM-utvikling]]. De største norske folkebibliotekene er [[Deichman bibliotek]] ([[Oslo]]), [[Bergen Offentlige Bibliotek]] og [[Trondheim folkebibliotek]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Snevre artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon