Redigerer Folkeavstemningen om Slesvig (avsnitt)

== Folkeavstemningen ==
[[Versaillesfreden]] i [[1919]] bestemte at det skulle avholdes en [[folkeavstemning]] i Slesvig i to omganger, en i Nordslesvig og en i [[Mellomslesvig]]. De tyske myndighetene skulle rømme området til syd for linjen Slesvig-Husum, noe som imidlertid kun skjedde delvis i den sydlige delen. En internasjonal kommisjon bestående av medlemmer fra [[Frankrike]], [[England]], [[Norge]] og [[Sverige]] overtok administrasjonen, og franske tropper besatte området. Den internasjonale kommisjonen planla og gjennomførte avstemningen i to sonene.

[[Fil:Abstimmung-schleswig-1920.png|thumb|Folkeavstemningen i Slesvig [[1920]]]]

På grunn av den [[sosialdemokratisk]]-radikale danske regjerings solidaritet med den sosialdemokratiske regjeringen i Tyskland ble det tilføyet adskillige [[klausul]]er, som tillot den tyske siden å manipulere stemmetallene i sin favør. Dels fikk folk som hadde utvandret, og altså ikke lenger var bosatt i avstemningssonene, lov til å delta. Dels fikk også bosettere &mdash; de tyskerne (embetsmenn og soldater) som var bosatt i Slesvig for å fjerne landets danske karakter, også lov til å stemme. Den første klausulen kunne teknisk sett sies å være til fordel for danskene også, ettersom mange danske hadde blitt drevet ut i forbindelsen med forfølgelsen av det danske mindretallet. Men ettersom hovedparten av disse, spesielt de fra andre sone, nå bodde i [[USA|Amerika]], mens utvandrede tyskere hovedsakelig vår å finne i [[Hamburg]] og andre tyske storbyer, var den reelt til tysk fordel.

Avstemningen i Nordslesvig, i den første sone, ble avholdt den [[10. februar]] [[1920]], og det ble avgitt {{formatnum: 100760 }} stemmer, hvorav der var 74,86 % danske stemmer mot 25,14 % tyske. Av disse stemmene var imidlertid {{formatnum: 25000 }} avgitt av folk som ikke bodde i sonen, men {{formatnum: 5300 }} var avgitt av bosettere som hadde kommet til sonen etter [[1900]]. Sett bort i fra disse, slik at det kun var innfødte og bosettere fra før 1900 som var tellende, var det 81,46 % for Danmark og 18,54 % for Tyskland.

Man stemte ''en blokk'', det vil si flertallet i et udelt Nordslesvig skulle være avgjørende for statstilhørighet.

I andre sone i Mellemslesvig, hvor [[Flensborg]] lå, foregikk avstemningen den [[14. mars]] [[1920]]. Der ble det avgitt {{formatnum: 63524 }} stemmer, hvorav 19,84 % var for Danmark og 80,16 % var for Tyskland. Blant den innfødte befolkningen (fratrukket rundt {{formatnum: 25000 }} bosettere og utvandrere) var den danske delen noe større, 27,42 %. Spesielt rundt Flensborg gjorde tilstrømningen av stemmeberettigede fra Tyskland at den danske prosentandelen ble kunstig svekket.

I andre sone ble avstemningen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Mens en rekke landsbyer i andre sone hadde dansk flertall, tre på øya [[Föhr]], til tross for de pro-tyske klausulene, kunne imidlertid ingen kommune i sin helhet vise til dansk flertall.

En tredje sone som gikk ned til [[Slien]] og [[Dannevirke]] kom overraskende med i det første utspillet til fredstraktaten. Bakgrunnen var henvendelser fra nasjonale danske kretser. Etter anmodning fra den sosialdemokratisk-radikalt dominerende danske [[Riksdagen (Danmark)|riksdagen]] ble den tredje sonen sløyfet fra den endelige traktaten.<ref name=runeberg /><ref name=grenseforening3 />