Redigerer
Flytestabilitet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kontroll av vekt og tyngdepunkt - deplasementsmåling og krengeprøver== [[File:733 how-deep.jpg|thumb|Merking etter lastelinjekonvensjonen. Merking skal være permanent og på begge sider av fartøyet.]] For skip og flytende plattformer er det vanlig at en for å ha kontroll med vekter og tyngdepunkt: * under prosjekterings- og byggefasen har en tett vektoppfølging. Nøyaktige vektbestemmelser er vanskelige oppnå, men en får på denne måten et godt anslag av den endelige vekten. Det er laget en internasjonal standard for vektoppfølging.<ref>ISO 19901-5:2003 Petroleum and natural gas industries – Specific requirements for offshore structures – Part 5: Weight control during engineering and construction.</ref> * utfører vindmodellforsøk for å få pålitelige data til stabilitetsanalyser. * så nær fullførelse som mulig og ved større ombygginger, gjennomfører en [[krengeprøve]] for å bestemme vekt og plassering av tyngdepunkt. Ved krengeprøven krenges skipet eller plattformen en til fire grader, og en beregner ut fra målingene plasseringen av tyngdepunktet. Vekten bestemmes ut fra måling av deplasementet og bestemmes av [[Arkimedes lov]]. * under bruk fører en logg over alle endringer i vekt og plassering av alt større utstyr. Disse benyttes ved en daglig kontroll av stabiliteten der en i beregningene bruker maksimal dekkslast plassert i den mest ugunstige posisjonen. * hvert femte år foretar en deplasementsmåling for å undersøke om vekten har forandret seg. Ved forskjeller (typisk 1 % avvik) i lettskipsvekten avholdes ny krengeprøve. * tanker har peilesystemer som gjør det mulig å vise væskenivået i alle tanker som, når de fylles eller tømmes, virker inn på stabiliteten. Og som ved krengning viser væskenivået i de ballasttanker som er planlagt benyttet til å rette opp plattformen. * utvendig har indikatorer for dypgående i hvert hjørne av halvt nedsenkbare og oppjekkbare plattformer, og forut og akter for plattformer med skipsskrog.<ref>Sjøfartsdirektoratet: Forskrift om ballastsystem på flyttbare innretninger, 1991-12-20 nr 879, § 21 Indikatorsystem for dypgående .</ref> For å unngå at fartøyer har for mye last ombord og blir ustabil, skal de merkes i samsvar den internasjonale lastelinjekonvensjon<ref>International Maritime Organization: The Load Line Convention, London, 1966.</ref>, der merkingen viser største tillatte dypgang.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon