Redigerer Flyslede (avsnitt)

== Sverige ==
Et spesielt prosjekt ble i 1940-årene startet av det svenske militæret, som ønsket seg sitt motstykke til de sovjetiske aerosani-flysledene, hos kjøretøysprodusenten Landverk som hadde spesialisert seg på bygging av panserkjøretøyer. Det ble kansellert da det viste seg at prototypen var ustabil og tung med en vekt på 6,5 tonn. Kallenavnet ''ispanser'' ble med rette brukt om denne pansrede flysleden som måtte ha en meget kraftig flymotor på opptil 980 hestekrefter, ettersom to tonn pansring var brukt i konstruksjonen. Men til tross for vekten klarte flysleden å oppnå 124&nbsp;km/t på isen. «Sländan», som panserkjøretøyet het, ble opphugd etter prosjektet ble avblåst i 1948.<ref>{{Kilde www |url=http://www2.landskrona.se/kultur/landsverk/militart/annatmil/slandan.html |tittel=Sländan |besøksdato=2013-05-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140622005843/http://www2.landskrona.se/kultur/landsverk/militart/annatmil/slandan.html |arkivdato=2014-06-22 |url-status=død }}</ref>

Historien begynte i mars 1944 da befalhaveren for Övre Norrland sendt en forskrivning til Forsvarsstaben i Stockholm hvor han foreslo ''pansarsläder'' for operasjoner innenskjærs langs norrlandskysten opp mot den finsk-svenske riksgrensen. Ideen var å ha tunge bevæpnede og lettbevegelige motoriserte forband som del av kystforsvaret vinterstid, når det hadde lagt seg is på Bottenhavet. Forsvarsstaben bad deretter ''Kungl. Armeförvaltningens Tygavdelnings Fordonsbyrå'' (KAFT) om å utrede dette forslaget. Prosjektet omkring «Sländen» ble godkjent for start av forsvarsstaben som ett «pansarbrytande vapen utrustat fordon, «Sländen», avsett att medelst propellerdriven förbränningsmotor framföras på istäckta vatten - » Byggingen begynte hos AB Landverk ett år senere etter at konstruksjonstegningsarbeidet var fullført.

I januar 1946, etter en del utprøvninger med sledekjøretøyet, ble motoren av type Mercury VI på 540 hestekrefter montert på «Sländen», som så ble sendt til F4 flybase på [[Frösön]] i Jemtland. Men under ferdigmonteringen av panserkjøretøyet eksploderte en varmeovn idet motoren skulle oppvarmes, og propellen ble totalskadet. Dermed måtte prøvekjøringen utsettes til mars mens en ny propell ble tilvirket. Men det var sent, og dermed ikke gunstige forhold for å utprøve et så tungt kjøretøy på isen i temperaturer som vekslet fra minus 7 til pluss 5 grader. Det var ikke mulig å fullføre utprøvingen med motordrift, dessuten viste det seg at motoren var for svak. Dermed måtte pansersleden sendes tilbake til Landverk for videre utbedring.

Man måtte vente til senvinteren 1947 før det var mulig å kjøre fram og tilbake på Storsjöns is uten hindringer. Med den eldre motoren oppnådde man bare 33&nbsp;km/t, med den nye motoren av type Mercury XXIV på 980 hestekrefter skulle det vise seg at man kjørte så fort at KAFT var usikker på den teoretiske maksimalhastigheten på blank is. Flysleden oppnådde nesten 130&nbsp;km/t på snødekt is. Men det var da man kjørte så fort det ble oppdaget at kjøretøyet ville bli ustabilt i mer enn 75&nbsp;km/t. Besetningen måtte også beskyttes for å unngå kuldeskader i så stor fart. Det ble dermed besluttet at prosjektet skulle avblåses, og sjefen i KAFT anbefalte at pansersleden burde kasseres. I 1948 ble det registrert en rapport hvor det sto at «Sländen» hadde blitt oppbrutt i hovedverkstedet i F4 flybase. Men det gikk også rykter om at pansersleden skal ha gått gjennom isen i april 1947.<ref>''Pansersläden Sländan'', artikkel av Per Ericsson i magasinet [http://www.classicmotor.se/ Classic Motor] nr. 2 2006, s. 58-59</ref>

Den svenske flysleden var ikke alene om å ha pansring, sovjeterne bygde også pansrede motorsleder, som ''02SS Aerosan'' (TsKB-50) på 4,7 tonn med et kanontårn i vinteren 1939–40. Det var oppgitt fordi det var for tungt.<ref>[https://warspot.ru/7957-snezhnyy-tank 02SS Aerosan (russisk)]</ref>