Redigerer Flatøybok (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Flatey Book, Orkneyinga saga.jpg|thumb|En side fra ''Orknøyingenes saga'', slik som den ser ut i ''Flateybok''.]]
Fra pergamentprøver og tekstbevis ble den nedskrevet i [[1387]] og ble fullført i [[1394]] eller kort tid senere. Den første siden slår fast at dens eier er Jon Håkonsson (''Jonn Hakonar son''), og at boka ble nedtegnet av to prester. En av dem, prest Jon Tordsson (''Jon prestr Þórðar son''), nedtegnet [[Eirik den vidfarnes saga]] på slutten av de to Olavsagaene. Den andre, prest Magnus Torhallsson (''Magnús prestr Thorhallz sun''), nedtegnet det tidligere og det senere materialet foruten at han også tegnet illustrasjonene.

Tilleggsmaterialet ble lagt inn på slutten av [[1400-tallet]].

Manuskriptet fikk første gang spesiell oppmerksomhet av lærde etter [[1651]]. Da fikk biskop [[Brynjólfur Sveinsson]] av [[Skálholt]] tillatelse fra kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]] av [[Danmark]] å kreve at alle folk på Island som eide gamle manuskripter skulle utlevere dem til den danske kronen. De kunne overlevere originalen eller en kopi, enten som en gave eller for en symbolsk pris. [[Jon Torfason]], sønn av presten [[Torfi Finsson]], som bodde på Flatey i det nordvestlige Island, eide den boken som allerede var kjent som Flateyboka etter øya. Jon nektet å utlevere sitt verdifulle arvestykke, den største og vakreste boken på hele Island, og Jon fortsatte å nekte selv da biskop Brynjólfur besøkte ham og tilbød fem hundre ‘land’. Til slutt måtte Jon gi etter for presset og overlot boken til biskopen da han var i ferd med å forlate øya, og for dette ble Jon fritatt for all framtidig kirkeskatt.

Manuskriptet ble overlatt til [[Tormod Torfæus]] i [[1662]] som en gave fra biskop Brynjólfur til kong Fredrik III og plassert på Det Kongelige Bibliotek i [[København]]. De øvrige av biskopens samlinger ble spredd mellom hans slektninger som ikke hadde noen interesse av dem, og de verdifulle manuskriptene forsvant for alltid, skjønt noen av dem overlevde i avskrifter.

I [[1971]] ble Flatøyboka og [[Codex Regius]] etter lange forhandlinger igjen ført tilbake til Island som en islandsk nasjonalskatt og blir nå oppbevart og studert på [[Árni Magnússon institutt]] i [[Reykjavík]].

I 1930 ble Flatøyboka utgitt i faksimileutgave av [[Finnur Jónsson]] og i 1944–45 av [[Sigurður Nordal]].