Redigerer Flamingoer (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Flamingo Head (8564867969).jpg|miniatyr|venstre|Flamingoer er [[filteretere]] og har et karakteristisk [[nebb]], med en «knekk» rundt midten{{Byline||[[Rødflamingo]], ''Phoenicopterus ruber''}} {{Byline|Eric Kilby}}]]
[[Fil:American Flamingo - Flamenco (Phoenicopterus ruber) (11854683776).jpg|miniatyr|venstre|[[Rødflamingo]]er i fri flukt{{Byline||''Phoenicopterus ruber''}} {{Byline|Fernando Flores}}]]
Flamingoer blir cirka 80–145&nbsp;cm høye og er svært langhalsede og langbeinte vadefugler med ei overveiende rosa eller karminrød [[fjærdrakt]], og kjønnene er like.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Fargen skriver seg fra [[karotenoider|karotenoide]] [[pigment]]er og stimuleres av en type [[bakterier]] som inneholder [[betakaroten]]. Bakteriene finnes i næringen som fuglene eter.<ref name="HBWAlive2016" /> På [[Kypros]] ble det i april 2015 observert en nesten fullstendig sort flamingo, i en flokk med [[rosenflamingo]]er (''Phoenicopterus roseus'') som ernærte seg på grunnen i en saltsjø ved [[Akrotiris]], på sørkysten av øya.<ref name="de Juana (2015)"/> En tilsvarende observasjon ble gjort i [[Eilat]] i [[Israel]] i februar 2014.<ref name="de Juana (2015)"/> Det viser at [[melanisme]] eksisterer, men det er svært sjelden. Eksperter antyder, at det i dette tilfellet kan være snakk om samme fugl.<ref name="de Juana (2015)"/>

[[Kropp]]en er oval i formen og [[stjert]]en (med 12–16 halefjær) ganske kort. [[Hode]]t er relativt sett lite i forhold til resten av fuglen og [[øye]]ne relativt små, og med gule «stikkende» sorte [[pupill]]er. Fra nedre forkant av øyet og ned mot nebbroten har fuglene bar lysrosa [[hud]] i et tilnærmet trekantet felt. [[Hals]]en har 19 nakkevirvler og er svært lang og fleksibel med kort fjærkledning. Den er tilpasset behovet disse fuglene har for å ete, med skallen vendt ned mot bunnen av vannmassene. [[Fuglevinger|Vingene]] er relativt små i forhold til kroppen, og hver av dem har tolv sorte [[fjær|flygefjær]]. De lange [[ben (legemsdel)|bena]] og [[føtter|føttene]] er varierende rosa, røde eller gule, og føttene har [[svømmehud]] mellom [[tå|tærne]], som har små [[klo|klør]]. Fuglene mangler befjæring på øvre del av [[lår]]ene, noe som gjør det lett å vade i vann til [[buk]]en. Føttene har normalt fire tær (tre framtær og ei baktå), unntatt arter i slekten ''Phoenicoparrus'', som kun har tre framtær, i det baktåen mangler. Svømmehuden mellom tærne gjør fuglene svømmedyktige, og det forenkler bevegelsene i mudder og søle, fordi fuglene ikke synker like lett ned i massene.<ref name="HBWAlive2016" />

[[Nebb]]et er stort og blekrosa-rosa i fargen, men alltid sort ytterst. Overnebbet har en distinkt knekk rundt midten, mens undernebbet, som er betydelig dypere og langt kraftigere enn overnebbet (noe som er unikt blant fuglene), er tilpasset knekken på overnebbet. Nebbet kan inndeles i to grunnleggende typer: overnebb med grunn kjøl (''Phoenicopterus'') og overnebb med dyp kjøl (''Phoeniconaias'' og ''Phoenicoparrus'').<ref name="Torres&Al2014" /> Overnebb med grunn kjøl er mer kompakte og har et filtreringssystem som er best egnet til å filtrere større [[organisme]]r, som [[bløtdyr]] og [[krepsdyr]].<ref name="Torres&Al2014" /> Nebb med dyp kjøl er på sin side mer egnet til å filtrere mindre organismer, som [[blågrønnbakterier]] og [[kiselalger]].<ref name="Torres&Al2014" /><ref name="Jenkin1957" />