Redigerer Fitjar (avsnitt)

==Geografi==
{{sitat|Naar man en sommerdag ser ôs og fjord ligge der speilblank og blaa, glitrende i solen mellem holmer og skjær med et yrende liv av flagrende fugl og sprettende fisk, eller man oplever en kveldstund naar den nedgaaende sol setter himmel og hav i brand der ute og kaster eventyrglans over fjellet der inne, er med paa baa og flu naar fiske napper som best, eller sitter ved tjernet i skogstillheten - ''da'' vil man forstaa fitjarbuens kjærlighet til sin bygd, da vil man forstaa den lengtende og drømmende undertone i hans sinn.|Jacob Åland<ref name="Fitjarbuen">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Ett og annet om Fitjar og Fitjarbuen|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 23}}</ref>}}  
Fitjar kommune består av den nordlige halvdelen av [[øya Stord]] og Fitjarøyene, som ligger mellom Stord og [[Bømlo]]. Selve tettstedet Fitjar ligger på en vid og flat slette på nordvestsiden av øya, vest for Stordfjellene, som går på langs av hele øya fra nord til sør.

===Viker, sund og fjorder===
På østsiden av Fitjar og Stord ligger [[Langenuen]] med [[Tysnes]] på andre siden. Langs Langenuen finner man Vestvik, Færøysund, Levåg, [[Sandvikvåg]] og Tveitevåg. Nord for Fitjar ligger [[Selbjørnsfjorden]] og fra her går Fitjarviken sørover mot Fitjar sentrum og innimellom Fitjarøyene strekker Engesundsleia, Nyleia og [[Brandasund]] seg sørover. Stokksund ligger mellom Stord og Bømlo og fra her går det to små fjorder inn på Fitjarsiden av Stord. Den sørligste av disse er Dåfjorden. Dåfjorden deler seg i to greiner, den ene sørover og inn i Stord kommune, og den andre går nordover og inn i Fitjar der Sagelven munner ut. Den nordligste er Hellandsfjorden, der Kjærelven fra Storavatnet ender. Innløpet til Hellandsfjorden var opprinnelig svært trangt og hadde sterk strøm, men i [[1890]] ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla i Kjærelven.<ref name="Fitjar">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Bygdeskipnad og Bygdesoga|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 8-20|kommentar = Kapittelet er skrevet av overlærar B. Sørfonden}}</ref>

===Fitjarøyene===
[[Fil:Fitjarøyane.JPG|thumb|left|Utsikt mot Fitjarøyene fra Storhaugen]]
Fitjarøyene utgjør til sammen 381 øyer, holmer og skjær<ref>{{kilde www|url=http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=11239&fo_id=210.|tittel=Fitjarøyene på Bergen Turlag|besøksdato=17. oktober 2007|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121109230158/http://www.bergen-turlag.no/article.php?ar_id=11239&fo_id=210.|arkivdato=2012-11-09|url-status=død}}</ref> Fitjarøyene består av unike [[lynghei]]er og i 1986 kom det forslag om å gjøre øyene om til en [[nasjonalpark]], men dette ble ikke noe av.<ref>{{kilde www|url=http://www.hordaland.no/templates/Page.aspx?id=7321 |tittel=Er kommuneplan et alternativ til nasjonalpark? |besøksdato=17. oktober 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071027022355/http://www.hordaland.no/templates/Page.aspx?id=7321 |arkivdato=2007-10-27 }}</ref> Det går tradisjonsrike skipsleder mellom øyene, og her ligger flere handelssteder med tradisjoner tilbake til [[1648]]. I dag er området et svært populær sted for båtturister.

Fitjarøyene grenser til [[Nordsjøen]] i vest (de ytterste øyene ble derimot overført til kommunen [[Bømlo]] etter at det ble laget broforbindelse fra Bømlo til flere av øyene), [[Selbjørnsfjorden]] i nord, [[Fitjarvika]] i aust og Bømlo i sør.

Av øyer i Fitjarøyene finner man: Fonno (ligger i Fitjarvika, like nordvest for sentrum), Smedholmen, Teløyna, Engesund (med et gammel handelssted), Eldøy, Hjelmen, Ålforo (den største av dem), Straumøya, Ivarsøy, Siglo, Tranøy, Nattarøy, Tverdarøy, Torsdagsøy, Eggøy, Hanøy, Eidøy, Vassøy, Soløy, Urdøya og Klamsøya. De ytterste av Fitjarøyene hører i dag til [[Bømlo]] kommune, inkludert Slåtterøy, der [[Slåtterøy fyr]] står.

===Fitjarfjellene===
[[Fil:Fitjarfjella.JPG|thumb|En del av Fitjarfjellene. Toppene til høre er Kinno (lokalt kalt Kidno) på 571 moh.]]
Av fjell på Fitjar finner man: 
*Mehammersåta (676 moh.; sjølve toppen ligg på Stordsiden og er 749 moh)
*Grønafjellet (623 moh.)
*Tindane (596 moh.)
*Kinno (571 moh.)
*Klovskardfjellet (555 moh.)
*Midtfjellet (500 moh.)
*Melen (499 moh.)
*Handfjellet el. Handfjellsåta (465 moh.)
*Tveitafjellet (380 moh.)
*Sætrabøfjellet (378 moh.)
*Husafjellet (368 moh.)

===Vann og elver===
[[Fil:Fitjarelva.JPG|thumb|left|Fitjarelva, nær Fitjarstølane]]
Storavatnet er det største vannet på Fitjar. Det ligger på vestsiden av Fitjarfjellene, rett vest for Tveitafjellet, og omkring 2&nbsp;km sør for sentrum. Innsjøen ligger 6 moh. og er opp mot 5&nbsp;km lang og 1&nbsp;km bred på det bredeste med et areal på 3 [[km²]]. Rydlandselva og Tveitaelva er de største elvene som munner ut i Storavatnet. Tveitaelva danner et flott fossefall bare noen meter før den munner ut i vannet. Kjærelva renner det lille stykket fra Storavatnet og ut i Hellandsfjorden. Den er kort, men vannrik. Av andre elver på Fitjar finner man Årskogelva og [[Fitjarelva]], som begge munner ut i Fitjarvika, og Sagelva som munner ut i Dåfjorden.

[[Fil:Sagelva på Fitjar.JPG|thumb|Rydlandssaga i Sagelva på Fitjar]]
I eldre tider ble det bygd bygdemøller ved elvene, der man malte [[korn]], men tidlig på [[1900-tallet]] ble de fleste av disse revet ned og erstattet av en stor [[mølle]] ved Kjærelva. Ved Sagelva (Tinnselvo) ble det bygd et [[sagbruk]], kallet Rydlandssaga. Sagbruket står fremdeles der [[riksvei 545]] går over elva, bare noen meter fra kommunegrensen.

Det er rikt på vann og tjern i Fitjarfjellene. Her finner man blant annet Kirkevatnet (297 moh.), Langavatnet (311 moh.), Svartavatnet (388 moh.), Midtvatnet (367 moh.), Kinnavatnet (344 moh.), Mosavatnet (461 moh.), Botnavatnet (323 moh.), Klovskardvatnet (292 moh.), Kongskogvatnet (294 moh.) og Inste og Ytste Sørlivatnet (283 moh. og 248 moh.). Midt i Mosavatnet, som ligger midt på fjellet nedfor Grønafjellet, ligger det en liten øy der det vokser [[molter]]. I tillegg til disse finns det svært mange mindre tjern, som Rompetjødno.