Redigerer Finneskatten (avsnitt)

== Grov utbytting eller gjensidig nytte? ==
Tidligere har en ment samene i jernalderen ble skattlagt og grovt utbyttet av norrøne høvdinger. På grunn av en ujevn maktrelasjon, der de norøne høvdingene var militært overlegne, har en antatt at makt ble benyttet for å krev inn skattene.<ref>Andersen, Oddmund: {{snl|finnskatten|Finnskatten}} (2022)</ref> Historikeren [[Lars Ivar Hansen]] (1947–) har tatt til orde for at de håløygske høvdingene kan sees på som ledere av et salgs- og forsyningssystem for samene, på samme måte som [[Nordlandshandel|bergenshandelen]] flere hundre år senere fungerte for sjøsamene.{{sfn|Storli|2006|p=35–37}} Høvdingene ga også samene vern og forhindret at den norrøne befolkningen skulle trenge inn i deres territorier.<ref name=HE/>

Arkeologer som Odner og [[Marte Spangen]] (1977–) har påpekt forhold som taler mot at det var en slik skatt, blant annet at samene mange steder lett kunne stikke seg vekk. Et annet problem med en skatt er at den bare vil omfatte en del av produksjonen, og både kjøper og selger har interesse av å få avsetning på hele produksjonen. Det kan også ha eksistert et pelsmarked med oppkjøpere fra både øst og vest, ikke et norrønt pelsmonopol som må forutsettes ved skatt. Arkeologiske funn bygger opp om denne oppfatningen, både at pelsverkene og andre varer ble godt betalt og at samene kunne velge mellom norrøne og østlige oppkjøpere. Et annet argument som Odner trakk fram, var at de norrøne folkene var fleksible nok til at de med enkelhet kunne ha utnyttet de samme ressursen som samene. Imidlertid skjedde ikke dette fordi høvdingene beskyttet den samiske produksjonen og sørget for å hindre norrøn bosetning i de samiske bosetningsområdene. Samhandlingen mellom håløyger og samer var først og fremst gjensidig.{{sfn|Bratrein|2018|p=65–69}}{{sfn|Storli|2006|p=35–37}}

Historikeren [[Lars Ivar Hansen]] (1947–) har tatt til orde for at de håløygske høvdingene kan sees på som ledere av et salgs- og forsyningssystem for samene, på samme måte som [[Nordlandshandel|bergenshandelen]] flere hundre år senere fungerte for sjøsamene.{{sfn|Storli|2006|p=35–37}} Høvdingene ga samene vern og forhindret at den norrøne befolkningen skulle trenge inn i samenes territorier. Samene skaffet verdifulle varer basert på jakt som skaffet høvdingene makt og prestisje, mens samene fikk nødvendighetsvarer. Dette er kjent som det ''redistributive'' system.<ref name=HE>{{Kilde artikkel | forfattere = Holberg, Eirin og Dørum, Knut  | tittel = Norrøn ekspansjon og samisk motmakt i Sør-Salten ca. 600–1350 | publikasjon = [[Historisk tidsskrift]] | år = 2021 | bind = 100  | hefte = 3 | sider = 204–221 | issn = 1504-2944 | doi = 10.18261/issn.1504-2944-2021-03-02 | url = https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2021-03-02 }}</ref>