Redigerer Finn Støren (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Gulbrand Lunde, Kjeld Stub Irgens? og Vidkun Quisling (Fra venstre i bildet). (8613482866).jpg|thumb|Den tidligere diplomaten Finn Støren (1893–1962) ble påtenkt som sjef for et nytt nazistisk utenriksdepartement i Oslo 1944–1945. Her står han mellom [[Vidkun Quisling]], «Fører» i [[Nasjonal Samling]] (NS) og [[ministerpresident]] 1942–1945, og [[Gulbrand Lunde]], propaganda- og kulturminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|Qusilings andre regjering]], under et møte på Slottet i Oslo. {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Støren hadde meldt seg inn i NS i 1933, og fornyet medlemskapet i 1940. Alt i aprildagene 1940 kontaktet han Quisling, og arbeidet siden med forhold knyttet til [[fagbevegelse]]n, rederstanden, [[kvarstadbåtene]], Quislings [[Austrveg]]-plan, samt NS-regimets forhold til nordmenn i utlandet. Støren hadde sitt kontor vegg i vegg med Quisling på [[slottet i Oslo]], der han som ekspedisjonssjef ledet «Direktoratet for Utenriks Orientering»<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/her-fant-de-norske-nazistene-sitt-paradis/61795109 Asbjørn Svarstad: «Her fant de norske nazistene sitt paradis»,] ''[[Dagbladet]]'' 3. november 2013</ref> underlagt Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, fra 1942 omdøpt til «Direktoratet for spesialorientering», og innordnet ministerpresidentens [[kanselli]] som høsten 1944 utvidet ved å oppta rest-UD i seg, og kalte seg «Kansliets utenriksavdeling». Støren arbeidet også med å motvirke London-regjeringens stilling i opinionen ute.<ref>[https://web.archive.org/web/20110724185707/http://mediabase1.uib.no/krigslex/s/s9.html#storen-finn «Finn Støren», ''NorgesLexi]</ref>

Direktoratet for spesialorientering sorterte under [[innenriksdepartementet]], men var ment å bli det nye [[utenriksdepartementet]] etter okkupasjonen.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Christian Christensen]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den andre siden | isbn = 8202112281 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500036 | side = }}</ref> I denne funksjonen var Støren i praksis Quislings uoffisielle utenriksminister og var blant annet Quislings ledsager på besøk hos [[Adolf Hitler]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Skaug, Tore (1939-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = "Vandfaldene ere bequemme": Skafså kraftverk 50 år | isbn = 8299477603 | utgivelsessted = [Dalen] | forlag = Skafså kraftverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500145 | side = }}</ref> Fra 1941 var han kommissarisk leder for [[Nordmannsforbundet]]. Året etter gikk han inn i representantskapet til [[Norges Bank]]. I 1944 ble han ekstraordinær «sendemann» for Quislings NS-regjering for å forhandle med de tyske lederne.<ref>Jørgensen, Jørn-Kr.: «Finn Støren» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 24. februar 2023 fra [http://nbl.snl.no/Finn_St%C3%B8ren]</ref>

Da krigen gikk mot slutten, var Størens holdning til tyskerne forbitret, og 5. mars 1945 skrev han til Quisling: «''Som De selv har konstatert det: Norge befinner seg [[de jure]] i krig med Tyskland.''» Dette ville «''fortsatt bli nyttet til en krigsbeskatning av vårt folk som i mange tilfeller har karakter av [[plyndring]]...av et krigsherjet folk.''» Støren satt tilbake med «''følelsen av at de tyske myndigheter holder såvel Dem, herr [[Ministerpresident]], som [[Nasjonal Samling]] og det norske folk for narr.''»<ref>Helge Paulsen: «Tysk økonomisk politikk i Norge 1940-45», ''Krigen i Norge'' (s. 75), Pax forlag, 1974, ISBN 82-53-0626-8</ref> 26. april 1945 ble han sendt til [[København]] av Quisling, for å forhandle om kreditt inntil ti millioner danske kroner som skulle sendes tilbake av norske statsborgere fra Tyskland, samt finansieringen av hjemsendelsen av norske [[student]]er i tysk fangenskap.<ref>Jørgensen, Jørn-Kr.: «Finn Støren» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 24. februar 2023 fra [http://nbl.snl.no/Finn_St%C3%B8ren]</ref> Han ble arrestert i København 20. mai 1945 og innsatt i «Tovs stue»<ref>[http://www.sno.no/files/documents/1999_1.pdf] Forsiden av ''[[Land og Folk]], 1999]</ref> i Alsgades skole<ref>[https://www.hovedstadshistorie.dk/vesterbro/alsgade/ Alsgades skole,] [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] i København</ref> før hjemsendelse til Norge. Her satt han fengslet på [[Ilebu fengsel|Ilebu]]<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/39772/545?indexing=|tittel=Skanna materiale: RA, NS-administrasjonen 1940-1945 (Statsrådsekretariatet, de kommisariske statsråder mm), D/Db/L0111: Saker fra krigsårene, 1940-1945, s. upaginert - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2017-02-20|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> til februar 1947, da han på grunn av sykdom ble løslatt med meldeplikt. Som pasient fikk han lov å melde seg telefonisk en gang for dagen. Støren var til fornyet legeundersøkelse 20. juli uten at meldeplikten ble innskjerpet, men 22. august meldte han seg ikke. [[Politimestre i Oslo|Politimesteren i Oslo]] erkjente at grunnet misforståelser mellom to politiavdelinger ble saken for sent undersøkt.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/109816.pdf Avisutklipp: «Konsul Størens rømning»]</ref>