Redigerer Finn Lambrechts (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==

[[Fil:Krigskorset.jpg|mini|Lambrechts mottok [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste [[utmerkelse]] {{Byline|KEN}}]]

Våren 1941 flyktet kaptein Lambrechts til Sverige fra Tromsø, der han hadde mellomlandet på den sivile ruten han fløy for DNL.<ref name="DDB"/> Fra Sverige dro han over til  Storbritannia. I begynnelsen av oppholdet i Storbritannia var han med på opprettelsen av [[Stockholmsruten]], der han fløy et par tokt mellom [[RAF Leuchars|Leuchars]] i Skottland og [[Bromma lufthavn|Bromma]] utenfor [[Stockholm]]. 

Han hadde kommet seg ut av Norge  sammen med sin faste maskinist fra DNL, [[Hans Rønningen (1904–1959)|Hans Rønningen]]. På flygninger langs Nord-Norge-ruten etter okkupasjonen, da DNL en periode hadde fått fortsette flygingene der, hadde de lagt merke til hvor dårlig beskyttet Helgelandskysten var av tyskerne. Lambrechts mente at dette måtte gi gode muligheter for landsetting av agenter. 

Han fikk anledning til å  forelegge planer om dette for sjefen for [[RAF Coastal Command|Coastal Command]], Air  Chief Marshal [[Philip Joubert de la Ferté|Joubert]].  Joubert var positiv, men fikk avslag fra det britiske luftfartsministeriet.  Men han ga nordmennene mulighet til å tilknyttes en canadisk skvadron, 413 Squadron. Skvadronen var forlagt ved Sullom Voe på Shetland og  opererte med [[Consolidated PBY Catalina|Catalina]]-fly.   Her begynte «Catalina-gruppen» trening på flytypen, og trening på den type operasjoner de skulle utføre, under ledelse av Lambrechts. Men  snart begynte problemene. Lambrechts fikk gulsott og ble lagt inn på  sykehus, og samtlige av 413 Squadrons fly så nær som to gikk tapt i en  storm. 
[[Fil:Vingtorcrew.jpg|mini|Mannskapet på Vingtor etter toktet 1.-2. mai 1942. Finn Lambrechts med sigarett under flagget, Nordahl Grieg nr. 2 fra høyre. Med et par unntak var dette det samme mannskapet som mottok Krigskorset for et tokt til Norge senere samme måned.]]
Utskrevet fra sykehuset gikk Lambrechts i gang med å sette opp en ny  avdeling, denne gang med hjelp fra Catalina-skvadronen 210 Squadron ved Loch Earne i Nord-Irland. Ved Woodhaven i nærheten av Dundee fant  nordmennene en sjøflybase, og 8. februar  etablerte «Norwegian  Detachment, Woodhaven» seg med 13 offiserer, 10 kvartermestre og 27  menige. Det første operative toktet ble fløyet 17. april. 

Det første spesialoppdrag med fly i Norge under krigen var da flyet [[«Vingtor»]] landsatte to mann med utstyr nær [[Rørvik i Vikna|Rørvik]] 1. mai 1942. Flyet ble ført av kaptein Lambrechts. Med på turen var også dikteren [[Nordahl Grieg]]. I en dristig operasjon med «Vingtor» hentet han ut agentene [[Ole Snefjellå]] og [[Eivind Viken]] fra Sunnfjord 23. mai 1942.<ref name="IH">{{Kilde bok| forfatter = Christensen, Dag (1944-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen | isbn = 8259005085 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808045 | side = }}</ref> 

Tidlig i 1943 deltok Lambrechts sammen med [[Finn Lützow-Holm]] og Riiser-Larsen i et møte med  Coastal Commands nye sjef, Slessor. Der ble det klart at  RAF skulle låne ut et antall [[de Havilland Mosquito]]-fly til Norwegian  Detachment, i tillegg til to [[Bristol Beaufighter]] og en Airspeed Oxford  for treningsbruk. 10. mai mottok enheten det sjette Mosquito-flyet, og samtidig fikk de status som skvadron. [[333 skvadron|333 (Norwegian) Squadron]] ble opprettet med to flighter; A-flight fortsatte med Catalina i Woodhaven, mens Mosquito-flyene skulle opereres av B-flight på Leuchars, dit man flyttet 17. mai. Lambrechts ble skvadronens sjef.<ref>Meyer, s.250-258</ref> I februar 1945 ble han frabeordret Woodhaven, forfremmet til kommandørkaptein og beordret til Stockholm som militærattaché.<ref>Fem år i utlegd, s.602</ref>