Redigerer Fimbulvinter (avsnitt)

== Finbulvinteren i historien ==
Arkeologen Bo Gräslund poengterer at den yngre Edda ikke er opptatt av tre snørike vintre på rad, men av at det ikke kom noen sommer i løpet av treårs-perioden. Med støtte fra religionshistorikeren Anders Hultgård hevder Gräslund at opplysningene i ''[[Völuspá]]'' om [[Fenrisulven]] og hans avkom er knyttet til forestillingene om Fimbulvinteren. Der heter det at Fenrisulven som innledning til Ragnarok røver vekk [[månen]], og at en av ungene hans griper solen. Gräslund mener at det dreier seg om en overlevering fra en tid da solen ble formørket flere somre på rad, med svært kaldt sommervær som resultat. Himmelen skal ha fått rød farge («rundt om gude-gårder spruter han [[blod]]»), og [[folketall]]et gikk kraftig ned (Liv og Livtrase). Gräslund lette etter en faktisk historisk bakgrunn for beskrivelsen, og fant den i den langvarige [[solformørkelse]]n beskrevet av [[antikken|antikke]] forfattere i årene 536 og 537 e.Kr. [[Bysants|Bysantineren]] [[Procopius]] skrev f.eks. i sitt verk ''Vandalkrigen'', at «''det året'' (dvs. i 536) ''hendte det et særdeles merkelig [[under]]. Hele det året lyste solen nemlig som månen, uten stråleglans, som i en nesten evig [[eklipse]], med matt lys og ikke som ellers. Straks fenomenet inntraff, var menneskene hele tiden utsatt for krig, sult og andre dødelige ting.''» Flere samtidskilder beskriver en solformørkelse som varte i over et år. Kinesiske kilder skildrer også uvanlige værfenomener i denne perioden.<ref name="Natmus (2008)"/> 

{{sitat|Ganglere: «Kva er å fortelja om ragnaròk?»<br />
Høg: «Store ting er å melde om det, og mange òg.<br />
Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.<br />
Då driv det [[snø]] or alle [[ætt]]er, det er sterk kulde og kvasse<br />
vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -<br />
utan sommar imellom.»|[[Den yngre Edda]]
}} 

I år 536 opplevde Norden en av de kaldeste somrene på 1500 år.<ref>[https://issuu.com/nationalmuseet/docs/skalk_vulkanudbrud «Året 536»] ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]''</ref> Gjennomsnittstemperaturen gikk ned med 2,5 °c i [[Europa]], noe som utløste en verdensomspennende katastrofe som blant annet skal ha tatt livet av en tredjedel av befolkningen i [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] og ført til den [[peru]]anske [[Moche]]-kulturens undergang.<ref>[https://theconversation.com/volcanoes-plague-famine-and-endless-winter-welcome-to-536-what-historians-and-scientists-believe-was-the-worst-year-to-be-alive-175654 Miles Pattenden: «Velkommen til 536, det verste år å være i live»]</ref> 

Askeskyen drev fra [[Mellomamerika]] over [[Europa]], [[Tyrkia]], [[Mongolia]], [[Kina]] og til [[Afrika]]. Den kan spores i [[grønland]]ske [[iskjerneprøve]]r, og [[årring]]er dokumenterer klimaendringer med uår, kulde og [[hungersnød]]. I deler av Kina døde opp til 70-80 % av befolkningen av sult. I Danmark finner [[arkeolog]]ene en nedgang i antall landsbyer fra 500-tallet, og det er få gravfunn. Mye av [[gull]]et som blir oppdaget i dansk jord av [[Metalldetektor|detektorfolk]] og arkeologer, stammer nettopp fra midten av 500-tallet.<ref>[https://web.archive.org/web/20180919171718/http://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/guldfund-paa-hjarnoe Gullfunn i Danmark fra 500-tallet]</ref>

De senantikke forfatterne virker enige om at formørkelsen varte til utpå høsten 537. Selv om den [[norrøn]]e tradisjonen om fimbulvinteren handler om en periode på tre år, mener Gräslund at det kan skyldes at ettervirkningene av katastrofen var større og mer merkbare i [[Norden]]. 

Selv den fruktbare [[Jæren]] gjennomgikk noe som fremstår som en kollaps.<ref>[https://www.kulturverk.com/2016/03/06/fimbulvinter-anno-536-var-ragnarok-en-klimakrise/ Eirik Storesund: «Fimbulvinter anno 536: Var Ragnarok en klimakrise?»]</ref> Klimaforsker Fredrik Charpentier Ljungqvist ved [[Stockholms universitet]] kaller årene 536-660 «[[senantikken]]s [[lille istid]]».<ref>[https://www.fortid.no/artikler/2020/3-2020-naturogkultur/palmstrom-fenn-naturfenomeners-retoriske-kraft.html Taran Palmstrøm Fenn: «Naturfenomeners retoriske kraft»]</ref> Det kraftige, midlertidige klimaskiftet kan spores ved [[årringdatering]]. Hendelsene i 536-537 ble en stund utpekt som forklaring på det påfallende store antallet nedleggelser av gullskatter nettopp i denne perioden. I første halvdel av 500-tallet ofret de nordiske jernalderfolkene helt ekstraordinært store mengder ornamenterte gullsmykker – [[brakteat]]er – som var forbundet med stor prestisje og rikdom. I [[disputas]]en ''Brakteatstudier'' forklarer museumsinspektør, mag.art. Morten Axboe, offergavene som jernaldermenneskenes forsøk på å formilde [[gud]]ene etter et katastrofalt uår i 536 e.Kr, da solstrålene knapt rakk ned til [[Jorden]].<ref name="BT (2007)"/>