Redigerer
Figurativ kunst
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utvikling == Figurativ kunst er i seg selv basert på en stilltiende forståelse av abstraherte former: figurskulpturen fra den [[Antikkens Hellas|greske]] [[antikken]] var ikke [[Realisme (kunst)|naturalistisk]], for dens former var idealiserte og [[geometri]]ske.<ref name="Clark">Clark, Kenneth (1990): ''The Nude: A Study in Ideal Form'', Princeton University Press, s. 31-32.</ref> [[Ernst Gombrich]] refererte til innskrenkningene i dette skjematiske bildet, tilslutningen til det som allerede var kjent, snarere enn det som blir sett på som den «egyptiske metoden», en hentydning til den minnebaserte klarheten til bilder i [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] kunst.<ref name="Gombrich"> Gombrich, Ernst: [https://web.archive.org/web/20081006212330/http://www.gombrich.co.uk/showdoc.php?id=68 «Press statement on ''The Story of Art''»], ''The Gombrich Archive''. Arkivert fra [http://www.gombrich.co.uk/showdoc.php?id=68 originalen] den 6. oktober 2008</ref> Til sist ga idealisering plass til observasjon, og en figurativ kunst som balanserte ideell geometri med større realisme ble sett i klassisk skulptur innen 480 f.Kr.<ref name="Clark"/> Grekerne omtalte avhengigheten av visuell observasjon som [[mimesis]]. Fram til [[Impresjonisme|impresjonistenes tid]] var figurativ kunst preget av forsøk på å forene disse motstridende prinsippene.<ref name="Gombrich"/> Siden 1500-tallet har farge har blitt brukt til å definere former uten at konturer har blitt streket opp og hvor maleriske virkemidler framhevet den særskilte europeiske oppfatningen om at et malt bilde kunne fungere som et vindu til en virkelig verden. Det var knyttet til utviklingen av lineært perspektiv, til virkelige objekter i rommet sett fra et enkelt synspunkt, av ''[[chiaroscuro]]'',<ref>[https://naob.no/ordbok/chiaroscuro «chiaroscuro»], ''NAOB''</ref> manipulering av kontrasten mellom lys og skygge for å modellere form, av [[luftperspektiv]], maleriets romlige virkning,<ref>[https://naob.no/ordbok/luftperspektiv «luftperspektiv»], ''NAOB''</ref> den subtile graderingen av fargetoner for å antyde avstand, og også forfinelsen av skillet mellom de faktiske fargene på objekter og de som oppstår ved [[Refleksjon (fysikk)|refleksjon]].<ref name="Honour&Fleming">Honour & Fleming (1982), s. 9</ref> Selv om disse enhetene gjør det mulig for en maler å lure tilskuerens øye, ble ''[[trompe-l’œil]]'' (bokstavelig å bedra øyet)<ref>[https://www.etymonline.com/word/trompe%20l'oeil «trompe l'oeil»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> sjelden etterstrebet som et mål i seg selv. De førte imidlertid til etableringen av en unik vestlig kunstform, et maleri på lerret, rammet inn i den hensikt å bli hengt på en vegg og beundret for seg selv. Det vil si malerens ferdighet i å fange inn og gjengi den visuelle verden, men også grunnet fargenes harmonier og kontraster, malerens dyktighet i penselarbeidet, og komposisjonens enkelhet eller kompleksitet.<ref name="Honour&Fleming"/> Fra tidlig [[renessanse]], [[Manierismen|manierisme]] og [[barokk]] til malerier på 1700-, 1800- og 1900-tallet har figurativ kunst stadig utvidet sine parametre. Et viktig landemerke i utviklingen av figurativ kunst er den første kjente liggende [[Akt|nakenakt]] i vestlig maleri i «Sovende Venus» (1510) av [[Giorgione]] (ca 1477–1510).<ref>Ferrara, Lidia G. (2002): ''Reclining Nude'', Di 1 ban red. London: Thames & Hudson. ISBN 978-0500237977. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/966186187 966186187].</ref> Det introduserte kvinnelig akt som motiv og startet en lang rekke kjente malerier. [[Nicolas Poussin]] (1594–1665), en fransk maler i [[Klassisismen|klassisk stil]], hvis arbeid hovedsakelig har klarhet, logikk og orden som kjennetegn, og favoriserer linje over farger, tjente som et alternativ til den mer fortellende [[barokk]]stilen på 1600-tallet. Han var en stor inspirasjon for klassisk orienterte kunstnere som [[Jacques-Louis David]] (1748–1825), [[Jean Auguste Dominique Ingres|Jean-Auguste-Dominique Ingres]] (1780–1867) og [[Paul Cézanne]] (1839–1906). Framveksten av den nyklassisistiske kunsten til [[Jacques-Louis David]] begrenset til slutt de [[Realisme (kunst)|realistiske]] reaksjonene til [[Gustave Courbet]] (1819–1877) og [[Édouard Manet]] (1832–1883), noe som førte til den mangefasetterte figurative kunsten på 1900-tallet. I november 2018 rapporterte forskere oppdagelsen av det eldste kjente figurative kunstmaleriet, over 40 000 (kanskje så gammelt som 52 000) år gammelt, av et ukjent dyr, i hulen Lubang Jeriji Saléh på den [[Indonesia|indonesiske]] øya [[Borneo]].<ref> Zimmer, Carl (7. november 2018): [https://www.nytimes.com/2018/11/07/science/oldest-cave-art-borneo.html «In Cave in Borneo Jungle, Scientists Find Oldest Figurative Painting in the World - A cave drawing in Borneo is at least 40,000 years old, raising intriguing questions about creativity in ancient societies»], ''The New York Times''.</ref><ref>Aubert, M.; et al. (7. november 2018): [https://www.nature.com/articles/s41586-018-0679-9 «Palaeolithic cave art in Borneo»], ''Nature''. '''564''' (7735): 254–257. Bibcode:2018Natur.564..254A. doi:[https://doi.org/10.1038%2Fs41586-018-0679-9 10.1038/s41586-018-0679-9]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30405242 30405242]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:53208538 53208538]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon