Redigerer Feta (avsnitt)

== Produksjon == 
Eksempel på prosedyrer for framstilling av "fetaoster": {{tr}}

* Melk fra sau og geit, og/ eller ku.
* Standardisering av melka til 5,8 % fettinnhold.
* [[Pasteurisering]] av melka (72 °C i 15 sekunder eller 65 °C i 30 minutter).  Eller termisering av melka (63-66 °C i 3-20 sekunder).
* Kjøling av melka til 34-36 °C.
* Tilsetning av syrekultur og [[kalsiumklorid]] (CaCl<sub>2</sub>) til melka.
* Melka syrnes ved 35 °C til den når [[pH]] 6,3.
* Tilsetning av [[løpe]] til den syrnede melka.
* Løpning av melka ved 35 °C i ca. 30-45 minutter til man har passe fast koagel.
* Skjæring av koagelet.
* Henstand av det skårne koagelet ved 30 °C i 10 minutter.
* Sakte røring av koagelet i 30 minutter. 
* Koagelet overføres til perforerte former. 
* Drenering av ostemassen i former ved 20 °C (eller ved [[romtemperatur]]) i 24 timer. Formen ristes innimellom.
* Osten snus hver time de første fire til seks timene, og står totalt 24 timer (jf. punkt over).
* Osten tørrsaltes (3 % [[salt]] i to dager) i bakker etter avsluttet drenering.
* Osten deles opp og legges i saltlake.
* Osten modnes (formodning) ved 14-18 °C i 14 dager i saltlake til den når pH 4,5-4,6.
* Ferdigpakking av osten
* Osten modnes (ettermodning) videre ved 5 °C i minst 60 dager.

[[File:Skjæring_av_koagel_under_ysting_av_fetaost.jpg|thumb|Gresk fetaost]]


Beskrivelse av årsaken til bruk og virkningen av de ulike teknologiske trinnene:{{tr}}

* Årsaken til at det tradisjonelt er blitt brukt melk fra sau og geit skyldes at dette er husdyr som er lite kresne på fôr, noe som passet bra med tanke på at Balkan-området (Øst-Europa) og Hellas består av mye fjell med lav fôrtilgang.     
* Standardisering av melka (tilsetning av fløte) gjøres for å oppnå ønsket fettinnhold i det ferdige produktet.
* Pasteurisering gjøres for å trygge melken og for å forberede den til videre bruk i osteproduksjonen. Alt av mugg og gjær drepes, og nesten alle patogene bakterier tilintetgjøres under prosessen. Noen enzymer inaktiveres også, men på langt nær alle. Melkas smak endres svært lite under pasteurisering.  
* Kjøling av den varmebehandlede melka gjøres for å komme ned på rett temperatur for tilsetning av syrekultur.
* Syrekulturens bakterier [[fermenterer]] [[laktose]] i melka til [[melkesyre]], noe som fører til pH-senkning og dermed syrlig smak. I tillegg vil pH-senkningen bidra til koagulering av melka (ostemasse). Produksjonen av melkesyre og senkningen av pH er også gunstig siden dette til en viss grad hemmer utvikling av andre mikroorganismer som er til stede (rå melk/upasteurisert melk) eller kan være til stede i melka (pasteurisert melk), og som ikke er ønskelig fordi disse kan være [[patogene]] eller gi en ukontrollert modning av osten og derigjennom en uønsket kvalitet.    
* Løpe tilsettes for at melka skal koagulere slik at den senere kan skjæres. 
* Skjæring av koagelet gjøres for fjerne [[myse]] fra ostemassen (mysen renner ut fra bruddsonene) slik at den gjenværende ostemassen blir fastere og mer robust mot mekanisk stress.
* Overføring til perforerte former og vending av formene fører til at ytterligere myse dreneres av.     
* Saltlaken gir saltsmak til produktet samtidig som den til en viss grad inhiberer bakterier (tilsatt syrekultur og [[NSLAB]]), noe som fører til at modningen reduseres slik at osten beholder en ung og frisk karakter.
* Modning – spesielt formodningen – er et viktig trinn i produksjonen for å få de ønskede kjemiske, fysikalske og sensoriske egenskaper på fetaosten.