Redigerer Ferdinand Meldahl (avsnitt)

== Virke ==
[[Fil:FrederiksborgCastleH.jpg|thumb|left|[[Frederiksborg slott]] Restaurert i perioden 1860-84 etter bramm.]]
[[Fil:Althingishusid.jpg|thumb|left|[[Alltinget]] på Island]]
Meldahl tilhørte til de såkalte «europeere», dvs. historisistiske arkitekter som gikk inn for kopiering av fortidens europeiske arkitektur og stilarter, noe han fikk prøvd ut i praksis ved gjenoppføringen av [[Frederiksborg slott]] fra 1860 og fremover.
 
Gjenoppføringen strakte seg over flere tiår, hvor blant annet brygger [[J.C. Jacobsen]] var inne i bildet for å realisere [[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot|Frederiksborgmuseet]]. Meldahl skapte seg et navn og innsatsen medførte at den nederlandske renessansen ble en populær stil å kopiere. Dette praktiserte han selv og benyttet ved ombyggingen av Frijsenborg, som ble mønsteret på hvordan en moderne herregård skulle se ut i andre halvdel av 1800-tallet.

Meldahl var en mann med makt og en omdiskutert person som på mange måter hadde den samme posisjon som overbygningsdirektør og akademidirektør [[C.F. Hansen]] et halvt århundre tidligere. For de unge nasjonalromantiske arkitektene i kretsen rundt [[Hans J. Holm]], [[Martin Nyrop]], [[P.V. Jensen Klint]] og [[Ulrik Plesner]] ble han oppfattet som en bakstreversk figur. De mente at han motarbeidet personlig kreativitet i arkitektarbeidet med sin akademiske insistering på å kopiere fortidens stilarter og på den korrekte gjengivelse av fortidens stilmotiver. Det er også påfallende at mange av arkitektene rundt 1900 valgte akademiutdannelsen  helt bort (f.eks. Jensen Klint) og hadde en annen utdannelsesmessig bakgrunn. De flokket seg i stedet rundt [[Johan Daniel Herholdt (arkitekt)|Johan Daniel Herholdt,]] som underviste på [[Den Polytekniske Læreanstalt]], og som forfektet en materialbruk med vekt på teglstensornamentikk og upusset murverk. Dette sto i skarp kontrast til Meldahl-fløyens begeistring for pussede fasader og [[Stukkatur|stukk]].

Til gjengjeld var Meldahl seg sin kosmopolitiske innstilling bevisst. Han ønsket å skape et København, som kunne – og skulle – måle seg med Napoleon 3.s Paris, og veien frem var dermed kopiering av den beste utenlandske arkitekturen. Kunne man ikke få Paris' skala, kunne man i det minste skape en stemning av arkitektonisk storhet.

Konkurransen om [[København rådhus]] skapte en skillelinje i striden mellom Meldahl og Nyrop-fløyen. Meldahl prøvde helt til det siste å forhindre Nyrops prosjekt i å bli virkeliggjort, selv om han hadde vunnet i to konkurranser. At Nyrop vant og at Meldahls favoritt i konkurransen, [[Valdemar Koch]], selv erkjente at Nyrops forslag var hans eget prosjekt overlegent og mer moderne, viste at det blåste nye vinder innenfor arkitekturen.

Sett i ettertidens perspektiv er ikke alle Meldahls tanker i høyeste kurs. Hans boligbygninger virker ofte sammenpresset uten særlig mye lys og luft, og hans til tider hardhendte restaureringer av historiske bygninger ville blitt gjort annerledes i dag. det er også  allmenn tilfredshet med at hans planer om å rive Nyboder og omdanne Prinsens Palæ til hovedbanegård ikke ble til noe. På den andre side kjempet han, da vollene falt, f.eks. mot militærets byggespekulasjon og for utlegging av Københavns vollanlegg til parkområder, og mange av hans byggverk har betydelige arkitektoniske kvaliteter.

Meldahl utførte også et betydelig faglitterært arbeid og skrev bl.a. artikler om arkitekturforhold, anbud, hygieniske forhold og reisebeskrivelser. Mange av Meldahls bygninger er tegnet i samarbeide med [[Albert Jensen]]. Sistnevntes arkitektoniske innsats er muligens blitt nesten glemt, ettersom Meldahl ofte tok æren alene for de ferdige resultatene.

Som takk for bla. fullføringen av Marmorkirken tildelte [[C.F. Tietgen]] ham i 1894 et gravsted på Lyngby Gamle Kirkegård, hvor han ligger i dag.

Meldahlsgade i arkitektkvarteret nær Vesterport Station i København er oppkalt etter ham.