Redigerer Feminisme (avsnitt)

==Hovedretninger==
[[Fil:Sunflower sky backdrop.jpg|thumb|[[Liberal feminisme#Symboler|Solsikken]] ble et utbredt symbol på den [[liberal feminisme|liberale kvinnesaksbevegelsen]] fra 1860-årene, først i USA og fra 1890-årene også i Norge, der den ble tatt som logo av bl.a. [[Norsk Kvinnesaksforening]], [[Kvindestemmeretsforeningen]] og tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' etter forbilde av bl.a. [[National American Woman Suffrage Association]] med forløpere]]

Feminisme omfatter mange ulike bevegelser og ideologier med forskjellige perspektiver og mål. En bred idétradisjon som i moderne tid blir kalt [[liberal feminisme]], med røtter i den første [[kvinnesak]]sbølgen fra 1800-tallet, arbeider for politisk og juridisk [[likestilling]] gjennom [[reform]]er forankret i det [[liberalt demokrati|liberale demokratiet]] og informert av en menneskerettstenkning som kan spores tilbake til [[opplysningstiden]]s idealer om frihet og likhet. I Norge er det først og fremst [[Norsk Kvinnesaksforening]] som står i denne politiske tradisjonen. [[Cathrine Holst]] har uttalt at
{{sitat|Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var (…) liberal eller liberalfeministisk. De borgerlige kvinnesakskvinnene kjempet for at kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter: ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, arverett, eiendomsrett og næringsfrihet – og for kvinners adgang til utdanning og yrkesliv. Kvinner burde kort sagt få de samme frihetene og rettighetene som menn.|[[Cathrine Holst]]<ref>{{ Kilde bok |forfatter=[[Cathrine Holst]]| utgivelsesår = 2017 | tittel = Hva er feminisme | isbn = 9788215029832 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548607 | side = 42 }}</ref>}}

Tradisjonelt stod den liberale og borgerlige kvinnesaksbevegelsen først og fremst i motsetning til arbeiderbevegelsens kvinnebevegelse. Mens den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var opptatt av formelle og juridiske rettigheter som rett til utdanning, rett til arbeid og stemmerett, la arbeiderkvinnebevegelsen vekten på andre spørsmål som hadde større betydning for arbeiderklassen på den tiden. Arbeiderkvinnebevegelsen gav etterhvert støtet til [[sosialistisk feminisme|sosialistisk]] og [[marxistisk feminisme]] basert på teorier om [[klassekamp]].

Siden 1960-årene fikk disse to brede tradisjonene følge av en tredje hovedstrømning, [[radikalfeminisme]]n, som sprang ut av den radikale fløyen av feminismens andre bølge. Radikalfeminisme er kritisk til både liberal og sosialistisk feminisme, og skiller seg fra disse feministiske retningene gjennom sin oppfatning av samfunnet som et patriarkat, sin vekt på kvinner som en «kjønnsklasse» og sitt mål om en radikal omveltning av samfunnets kjønnsorden. ''[[Nationalencyklopedin]]'' omtalte forskjellene på liberal og radikal feminisme slik:

{{sitat|Liberal feminisme sies ofte å være feminismens urmor; dens lange historie strekker seg helt tilbake til opplysningstiden. Mens liberal feminisme fokuserer på den offentlige sfæren, som politikk og arbeidsliv, har radikalfeminisme sitt fokus på det private, som kropp, seksualitet og husarbeid. Liberal feminisme hevder at kvinner historisk har blitt ekskludert fra politiske og juridiske prosesser og ikke har kunnet delta i arbeidslivet fordi de har blitt henvist til hjemmet|''[[Nationalencyklopedin]]''<ref>{{Kilde www  |url = https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|tittel =Feminism: flera rörelser med samma mål |besøksdato = 2022-11-22 |utgiver =NE|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220516213613/https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|arkivdato=2022-05-16|sitat=Liberal feminisme sies ofte å være feminismens urmor; dens lange historie strekker seg helt tilbake til opplysningstiden. Mens liberal feminisme fokuserer på den offentlige sfæren, som politikk og arbeidsliv, har radikalfeminisme sitt fokus på det private, som kropp, seksualitet og husarbeid. Liberal feminisme hevder at kvinner historisk har blitt ekskludert fra politiske og juridiske prosesser og ikke har kunnet delta i arbeidslivet fordi de har blitt henvist til hjemmet.}}</ref>}}

Sammen er liberal-, sosialistisk- og radikal feminisme kalt «de tre store» idétradisjonene innen feminismen.<ref name=Maynard>Maynard, Mary (1995). «Beyond the 'big three': the development of feminist theory into the 1990s». ''Women's History Review''. 4 (3): 259–281. doi:10.1080/09612029500200089.</ref> Siden utgangen av 1900-tallet har flere nye former for feminisme oppstått. Enkelte typer av feminisme har blitt kritisert for å fokusere på hvites, middelklassens, universitetsutdannedes, heterofiles, eller ciskjønnedes perspektiver. Denne kritikken har ført til dannelsen av etnisk spesifikke, eller multikulturelle former for feminisme. [[Svart feminisme]] og interseksjonell feminisme er eksempler på dette.