Redigerer Fedraheimen (avsnitt)

== Ivar Mortensson-Egnunds redaktørtid (1883–1891) ==
Garborgs venn, den mer moderate teologen [[Ivar Mortensson-Egnund]], begynte å fungere som redaktør i begynnelsen av [[1883]], og ble formelt redaktør tre år etter.<ref>[[#Østigaard|Østigaard]], s.45</ref> Til å begynne med styrte han bladet mer forsiktig enn fritenkeren Garborg, men ble han ble dristigere etterhvert, og det kom skarpe angrep på politiske og sosiale institusjoner.

I [[1885]] reiste Garborg til Paris. Her møtte han [[anarkisme]]n. Våren [[1886]] dro Garborg tilbake til Kristiania med nye, friske, anarkistiske tanker i bagasjen, og ''Fedraheimen'' undergikk etter hvert en forandring i klart anarkistisk retning. Siden stoffet stort sett ble skrevet på nynorsk ga dette en særskilt radikal vri på anarkismen. I februar trykte ''Fedraheimen'' Garborgs dikt ''Anarkistsong''.

I en programuttalelse høsten [[1887]] ble ''Fedraheimen'' karakterisert som både «radikalt» og «kristelegt». Programmet ble formulert slik: «''Fedraheimen'' vil ha Bonden og Arbeidaren fram, Kyrkja fri, Forsvarssamlag med Sverik utan Konge, Røysterett for alle og meir Sjølvstyre i Bygd og Fylkje, mindre Stats- og Embætsvelde, Sparepolitikk i alt so nær som Upplysningi.»  Mortenson var nå på vei til å bli anarkist.

;Anarkistisk agitasjon
Fra [[1888]] kom bladet ut på Tynset. Her agiterte de for anarkismen med heller lite hell i lokalsamfunnet. Ivar Mortenson fremstod som den store anarkistiske agitatoren, og i oktober 1888 trykte bladet for første gang en artikkel av den russiske anarkisten [[Pjotr Kropotkin]]. Artikkelen var oversatt av [[Arne Dybfest]] for det danske tidsskriftet ''Ny Jord'', og den norske tittelen var «Ned med Storkarane».

Fra nr. 1 1888 ble den gamle, nøytrale, undertittelen til ''Fedraheimen'' byttet ut med den forpliktende «Radikalt Maalblad». Ved nyttår [[1889]] gikk bladet over fra å være et «Radikalt Maalblad» til å være et «Radikalt Arbeidarblad». I programmet het det: «''Fedraheimen'' strir mot Pengevelde, Prestevelde, Statsvelde. Han arbeidar for at Folk skal faa tenkje og tala fritt og stelle seg, sovitt mogeleg som dei sjølve vil, og for at Arbeide skal vera Herre over Kapitalen.»

Oppslutningen om ''Fedraheimen'' sank fra 8─900 i [[1888]] til 2─300 i [[1890]].  De trofaste abonnentene holdt bladet fordi det var på nynorsk ─ ikke fordi det var så radikalt. Anarkismen ble hovedsaken, og målsaken kom i andre rekke.