Redigerer
Faust
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== En litterær Faust == Den eldste [[tekst]]en om den legendariske Faust er den tyske folkeboken fra 1587. Det kom flere versjoner av sagnene fra 1593 til {{Ikkerød|Christlich Meynendens}} utgave i 1725, som også [[Goethe]] kjente og brukte. Bokens handling «er enkel nok: Doktor Faust er en lærd som overskrider grensene for sin viten og kunnskap ved hjelp av en pakt med djevelen.»<ref name="SD" /> I den eldste kjente versjonen av fortellingen, den tyske folkeboken om Faust, benyttes folkeminne om denne personen, og han fremstilles som en eventyrlig og [[karneval]]saktig [[trollmann]] med underholdende magiske evner, før han hentes av døden eller den onde.<ref>[[Alf Henrikson]]: ''Hexikon som lexikon''. Stockholm, 1981/1990 ISBN 91-7160-987-3</ref> Denne første Faustfortellingen utspilles mot et bakteppe av 1500-tallets begivenheter: «Faustboken er utenkelig uten [[Luther]] og hans [[reformasjonen|reformasjon]].»<ref name="SD" /> Etter folkeboken og Marlowe (1589) har Faust-skikkelsen blitt gjentatt mange ganger i litteraturen, som en «symbolfigur for driftig og nysgjerrig, fri og ubegrenset, men også farlig erkjennelsestrang.»<ref name="SD">[[Sverre Dahl]] i innledningen til den norske utgaven av ''Historien om doktor Johann Faust'', 1998</ref> «Og kanskje er fascinasjonen allerede i folkeboken knyttet til Faust som en tvetydig figur: halvt vitenskapsmann, halvt [[sjarlatan]]?»<ref name="SD" /> Virkelighetens Faust (ca 1480–1540) praktiserte [[alkymi]] og [[nekromantiker|dødemaning]], og inspirerte [[Christopher Marlowe]]s skuespill ''[[Doktor Faustus|The Tragical History of the Life and Death of Doctor Faustus]]'' (1589), skrevet på bakgrunn av en [[oversettelse]] kalt ''The English Faust Book''. Hos Marlowe er Faust «et kraftfullt [[renessanse]]mennesker med sterk trang til å skaffe seg viten.»<ref name="SD" /> Marlowes skuespill ble første gang oppført i [[London]] rundt 1592. På samme tid ble sagnet om ''pan'' (= herr) Twardowski en del av [[Polen|polsk]] [[folklore]], en trollmann som solgte sin sjel til djevelen<ref>[https://www.bbc.com/culture/article/20170907-what-the-myth-of-faust-can-teach-us Benjamin Ramm: ''What the myth of Faust can teach us'', 26. september 2017]</ref> og til gjengjeld ble den første polakk på [[månen]].<ref>[https://culture.pl/en/article/pan-twardowski-the-first-pole-on-the-moon Polens Faust, herr Twardowski; første polakk på månen]</ref> I 1635 diskuterte [[professor]]ene ved [[Københavns universitet]] om ikke historien om Faust burde forbys av [[sensur]]en, i tilfelle en leser kunne forledes til å inngå en tilsvarende djevlepakt.<ref>[[Atle Næss]]: ''Det glemte århundre'' (s. 335), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2</ref> I Goethes [[drama]] ''[[Faust (Goethe)|Faust]]'' (1808 og 1832) er Fausts ustabile kjærlighetsforhold til Gretchen en viktig del, samtidig som Gud overprøver djevlepakten; menneskene er mer enn støv, og streber mot himmelen. Andre som har brukt Faust i litterære verk, er<ref name="SD" /> [[Thomas Mann]] (''[[Doktor Faustus (Thomas Mann)|Doktor Faustus]]'', 1947), Nikolaus Lenau, [[Oscar Wilde]], [[Aleksandr Pusjkin]] og et fragment er også kjent fra [[Gotthold Ephraim Lessing]]s hånd. To av Goethes venner skrev hver sin versjon av Faust: Friedrich Müller (1776) og Friedrich M. von Klinger (1791). I Klingers roman ''Fausts Leben, Thaten und -Höllenfahrt'' (= «Fausts liv, gjerninger og helvetesferd») er Faust forvekslet med Johann Fust som en stund fikk æren for [[Johann Gutenberg]]s oppfinnelse, boktrykkerkunsten.<ref>[https://scholarship.rice.edu/bitstream/handle/1911/89905/RICE0939.pdf?sequence=1&isAllowed=y John S. Broekhuizen: ''Faust and Fust: A case of mistaken identeties]</ref> [[Opera]]er om Faust er skrevet av [[Hector Berlioz]] (1846), [[Louis Spohr]] (1819), og [[Charles Gounod]] (''[[Faust (opera)]]'', 1859). I Thomas Manns kjente romanversjon heter hovedpersonen Adrian Leverkühn, og han lykkes med å skape et musikalsk kunstverk, men «gjør det på bekostning av sin menneskelighet.»<ref name="SD" /> Filmregissøren [[Friedrich Wilhelm Murnau]] [[stumfilm]] fra 1926 med [[Gösta Ekman]] som Faust, [[Emil Jannings]] som Mefisto og Camilla Horn som Gretchen,<ref>[http://www.filmhistoriker.de/films/faust.htm «Faust», tysk stumfilm fra 1926]</ref> er kalt «et av den tyske filmekspresjonismens sentrale verker».<ref name=snl/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon