Redigerer Faste (avsnitt)

== Kristendom ==
Fra [[oldkirken]]s tid ble kristne oppfordret til å faste, og ukedagene [[onsdag]] og [[fredag]] ble valgt for å skape avstand til [[jøder|jødenes]] faste på [[mandag]]er og [[torsdag]]er. Senere begrunnet man valget med at [[Jesus]] ble forrådt av [[Judas Iskariot]] på en onsdag, mens [[Tertullian]] anførte at [[korsfestelse]]n fant sted på en fredag. Snart ble fasteoppfordringene utvidet til å omfatte uken frem mot [[påske]], dagene før [[dåp]]en, og etter hvert som [[bot]]svesenet ble satt i system, fikk fasten en fremtredende rolle. I ''[[Hermas' hyrde]]'', skrevet i [[Roma]] mellom år 120 og 140, oppfordres det med tanke på den kommende [[dommedag]] sterkt til å gjøre bot. På 200-tallet satte man opp en gradering av syndige handlinger. Mindre [[synd]]er ble bøtet med faste, anger, [[bønn]] og [[almisse]].<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Kirkehistorie'' (s. 47-49), forlaget ANIS, Frederiksberg 1997, ISBN 87-7457-202-4</ref> 

Før kristendommen ble [[statsreligion]] i 380, fant dåpen normalt sted på [[påskenatt]]en. I ukene forut viste man seg verdig til opptak i [[menighet]]en gjennom bønn, faste og nattevåk. I de følgende århundrer ble [[barnedåp]] gradvis det vanligste.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Kirkehistorie'' (s. 63)</ref>

*Kristen faste innebærer vanligvis perioder med [[bønn]] og stillhet. De troende holder seg unna underholdning, nytelse og fest. I stedet bestreber de seg på å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Noen ganger kan fasten være preget av bot, men langt viktigere er det at fasten er en åndelig forberedelse og [[meditasjon]]. Fasten er også [[Askese|asketisk]] – man forsøker å disiplinere seg selv.
*[[Katolisisme|Katolsk]] faste innebærer at den troende avstår fra animalsk kost (kjøtt, egg og melk), og i perioder med streng faste kan man også avstå fra fisk, [[alkohol]] og matolje. [[Langfredag]] spiser man mange steder ingenting.     
*[[Den ortodokse kirke|De ortodokse kirkene]] legger stor vekt på de tradisjonelle fastedagene. Onsdag og fredag er normalt fastedager. I tillegg har hver årstid en fasteperiode: [[advent]]sfasten før [[jul]], [[fastetid|den store fasten]] før [[påske]], apostelfasten før [[persok]] [[29. juni]] og hensovnelsesfasten før Maria hensovnelsesdag [[15. august]].
*[[Protestantisme|Protestantiske]] kirker legger normalt mindre vekt på faste.