Redigerer Farvel du moder Norge (avsnitt)

==Teksten==
#Farvel du [[moder Norge]] nå reiser jeg fra deg,<br />og sier deg så mange takk fordi du fostret meg.<br />Du ble for knapp i kosten i mot din arbeidsflokk,<br />men dine lærde sønner du giver mer enn nok.
#Dog elsker jeg deg Norge med dine fjell og vann<br />og vil så nødig bytte med Vestens prærieland,<br />men når det gjelder brødet, det er så strengt et bud,<br />at vi som skogens fugler vi må av redet ut.
#I en av disse dale min vugge sto en gang,<br />der lekte jeg som barn og gjette sauer, kyr og lam.<br />Der har jeg veltet steiner, der har jeg sanket bær,<br />ei noen plett på jorden kan blive meg så kjær.
#Nå trekker jeg som svalen fra deg til fremmed land,<br />og over verdenshavet, det store brede vann,<br />der kan man finne føde hvis man vil bruke flid,<br />vi takke må [[Coloumbus]] som viste veien dit.
#Men da jeg skulle reise fra [[fedreland]] og hjem,<br />da falt det mange tårer og hjertet sto på klem,<br />jeg vendte meg på veien for en gang til å se,<br />de mange vakre tomter og mangt et [[lindetre]].
#Så kom jeg da med flere til hovedstaden frem,<br />jeg var nok tung om hjertet for jeg var uten hjem.<br />Der traff jeg [[emigrant]]er av store og av små,<br />de skulle bli mitt følge hen over bølgen blå.
#Så ble det stiftet vennskap vi ble av samme stand,<br />vi skulle holde følge til vestens fjerne land.<br />Vi ba da alle sammen [[Vårherre]] følge med,<br />og gikk ombord i dampern som sto der klar på red.
#Jeg så en tåre glinset på broders kinn så våt,<br />som neppe kunne sige et ord av bare gråt,<br />Han sagde: Søster kjære Vårherre signe deg<br />jeg kan ei lenger følge jeg må forlate deg.
#Kapteinen steg på brettet, maskinne kom i gang,<br />vi svingte da med hatten til dem som sto på land,<br />farvel da Norges strender, farvel da Norge kjær,<br />jeg tenkte at jeg aldri ville komme deg mer nær.
#Jeg sto med hjertets vemod på skipets dekk og så,<br />mitt kjære gamle Norge forsvinne i det blå,<br />ja jeg skal gjerne tilstå mitt hjerte sto i brann<br />da jeg så Norge dukke ned i horisontens rand.
#Jeg tenkte på min fader, jeg tenkte på min mor,<br />de ligger nå og sover i Norges kolde jord,<br />men der på deres graver skal stå et kors på vakt,<br />som vise vil det stedet hvor mor og far er lagt.
#Men om det skulle hende ut i min levetid,<br />jeg kommer der tilbake, da går jeg like dit,<br />der er mitt hjerte hjemme, der så jeg solen først,<br />jeg aldri kan det glemme for lengsel i mitt brøst.