Redigerer FNs Klimakonvensjon (avsnitt)

== Partsmøter ==
=== COP1, Berlin ===
Partene møttes første gang i Berlin i 1995. Resultatet ble Berlinmandatet, som åpna for å utarbeide en liste over handlingsalternativer som de ulike landa kunne velge blant.

=== COP2, Genève===
Den andre partskonferansen møttes i Genève i Sveits i juli 1996. Her ble det enighet om
# det vitenskapelige grunnlaget for kunnskap om klimaendringer, slik det ble presentert i den andre delrapporten (1995) fra FNs klimapanel,
# fleksibel gjennomføring tilpassa det enkelte lands særpreg, og
# behovet for bindende utslippsmål på mellomlang sikt.

=== COP3, Kyoto ===
Det tredje partsmøtet<ref>[http://www.iisd.ca/climate/kyoto/coverage.html] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/kyoto/coverage.html|date=20080312224153}}</ref> i desember 1997 var lagt til Kyoto i Japan. Etter intense forhandlinger ble den første tilleggsprotokollen til konvensjonen vedtatt – den såkalte [[Kyotoprotokollen]]. Her ble det for første gang forhandla om bindende utslippsmål for partene. De fleste i-land og noen land med overgangsøkonomi ble pålagt å redusere sine utslipp av drivhusgasser med minst 5% i forhold til 1990-nivå innen 2008-2012.

=== COP4, Buenos Aires ===
Det var venta at en under COP4 [http://www.iisd.ca/climate/ba/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/ba/ |date=20080328002436 }} skulle ferdigforhandle de fortsatt uløste punktene fra Kyoto. Men det viste seg å være umulig å komme til enighet om disse, og lite kom ut av møtet.

=== COP5, Bonn ===
Heller ikke under det femte partsmøtet [http://www.iisd.ca/climate/cop5/index.html] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop5/index.html |date=20071027152928 }} i Bonn ble det enighet om reglene, og møtet fatta ikke vedtak av betydning.

=== COP6, Haag ===
Det sjette partsmøtet [http://www.iisd.ca/climate/cop6/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop6/ |date=20080228124320 }} endte med brudd. Årsaken var spesielt uenighet mellom USA og EU når det gjaldt reglene for de tre mekanismene og for hvordan tilvekst i skog og andre karbonsluk skulle regnes inn i de nasjonale utslippsregnskapene. Det ble vedtatt å gjenoppta forhandlingene etter en tenkepause. Nye forsøk på å forhandle fram enighet før den amerikanske Clinton-administrasjonen ble erstattet av den mer skeptiske administrasjonen til Bush, mislyktes. De kompromissene som i innspurten ble inngått mellom USA og noen EU-land, først og fremst Storbritannia, ble til slutt avvist av resten av EU med Danmark og Tyskland i spissen. 

Etter bruddet i Haag ble det bestemt at forhandlingene skulle tas opp igjen i Bonn i forkant av neste års partsmøte, som skulle holdes i Marrakesh i Marokko.

=== COP6 (del 2), Bonn ===
Våren 2001 gjorde USAs nye president George W. Bush det klart at landet ikke ville ratifisere (godkjenne) Kyotoprotokollen. Forhandlingene fortsatte 19.-27. juli i Bonn (COP6 del 2 [http://www.iisd.ca/climate/cop6bis/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop6bis/ |date=20080401091554 }}). Her samla landene seg om et politisk kompromiss som kunne føre til at protokollen trådte i kraft uten USA. Virkningen av avtalen ville i så fall bli betydelig svekka, både fordi USA som største klimagassnasjon sto utenfor, og på grunn av tilpasningene av regelverket som måtte til for å få med de øvrige industriland som Japan, Russland og Canada på kompromisset.

Kompromisset inneholdt ulike ordninger for en fleksibel gjennomføring av landenes forpliktelser, inkludert kvotehandel, felles gjennomføring og en [[den grønne utviklingsmekanismen| «grønn utviklingsmekanisme»]] som tillater i-land å finansiere utslippsreduserende tiltak i u-land som et alternativ til egne utslippskutt. Det ble ikke satt noen grense for hvor stor andel av de nasjonale kuttene som kunne tas utenlands, annet enn at hjemlige tiltak måtte utgjøre en betydelig andel.

Det var også enighet om at tilvekst i skog og karbonbinding i jordbruket som følge av endringer i vegetasjonsdekke. Et nytt vedlegg Z i avtalen fastsetter hvor store karbonsluk hvert land kan innberegne for landbrukssektoren.

=== COP7, Marrakesh ===
Det sjuende partsmøtet til Klimakonvensjonen [http://www.iisd.ca/climate/cop7/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop7/ |date=20080322020722 }} fant sted i Marrakesh i Marokko mellom 29. oktober og 9. november 2001. USA fortsatte å opptre som observatør, og avslo å delta i aktive forhandlinger. Møtet vedtok etter harde forhandlinger et detaljert regelverk for gjennomføring av Kyoto-protokollen, som dermed var klar for ratifisering. Johannesburg-toppmøtet om bærekraftig utvikling, som var berammet til august-september 2002, ble fastsatt som tidspunkt for protokollens ikrafttredelse.

===COP8, New Delhi ===
Klimakonvensjonens åttende partsmøte  [http://www.iisd.ca/climate/cop8/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop8/ |date=20080314145616 }} fant sted i New Delhi, India, 23. oktober – 1. november 2002. Det var på forhånd ikke venta store framskritt i arbeidet med å dempe framtidige klimaendringer. Forhandlingene om en politisk erklæring viste hvor stor kløft det var mellom Europa/Japan og resten av verden i hvordan man skal gå fram i perioden etter Kyotoavtalen. Partene ble ferdige med regler for rapportering og kontroll under Kyotoprotokollen.

=== COP9, Milano ===
Det niende partsmøtet [http://www.iisd.ca/climate/cop9/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop9/ |date=20080320100923 }} ble avholdt i Milano i Italia mellom 1. og 12. desember 2003. Partene vedtok blant annet regler og definisjoner for hvordan skogtiltak kan innlemmes i den grønne utviklingsmekanismen, god praksis for landskapsendring, klimafondet SCCF og fondet for de minst utviklede landene.

=== COP10, Buenos Aires ===
Det tiende partsmøtet [http://www.iisd.ca/climate/cop10/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop10/ |date=20080419041401 }} 6.-17. desember 2004 konkluderte med at uformelle samtaler om tida etter Kyoto-protokollens virkeperiode skulle starte i mai 2005. Møtet bekrefta tidligere konfliktlinjer i det internasjonale klimasamarbeidet. For øvrig fikk de nylig publiserte funnene om oppvarming i Arktis en del oppmerksomhet under møtet.

=== COP11, Montreal ===
Det ellevte partsmøtet i Montreal i Canada [http://www.iisd.ca/climate/cop11/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop11/ |date=20080220060121 }} i november og desember 2005 var samtidig også det første møtet mellom de landa som hadde undertegna Kyotoprotokollen (MOP1). Disse ble enige om at strengere forpliktelser er nødvendig etter Kyoto-protokollens virkeperiode 2008-2012. USA og Australia – som begge står utenfor Kyotoprosessen – understreket sterkt at verken tallfestede utslippsreduksjoner eller tidsskjemaer for utslippskutt var aktuelt. Men USA ønsket heller ikke noen ny prosess under Klimakonvensjonen. Likevel klarte forhandlerne på overtid å få USA med på en erklæring om videre samtaler. 

USA hadde flere argumenter for ikke å gå inn på Kyoto-samarbeidet. For det første vil økonomien påvirkes negativt av forpliktelser. Dessuten ønsker USA at også utviklingslandene påtar seg forpliktelser. Særlig gjelder det India og Kina – land i rask vekst med økende utslipp. 

=== COP12, Nairobi ===
Det 12. partsmøtet [http://www.iisd.ca/climate/cop12/] {{Wayback|url=http://www.iisd.ca/climate/cop12/ |date=20080316142145 }} i FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre partsmøtet under Kyoto-protokollen (COP/MOP 2) ble avholdt i Nairobi i Kenya i november 2006. Det var på forhånd ikke venta store gjennombrudd under møtet; likevel var mange skuffa over at partene ikke kom videre med å legge en tidsplan for en ny klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen. Det eneste partene klarte å bli enige om, var at det ikke skal være noe gap mellom Kyoto-protokollens virkeperiode som slutter i 2012 og neste klimaavtale.

=== COP13, Bali ===
[[FNs klimakonferanse 2007|Det 13. partsmøtet]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.iisd.ca/climate/cop13/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-18 |arkiv-dato=2008-03-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080308032226/http://www.iisd.ca/climate/cop13/ |url-status=død }}</ref> fant sted på Bali i Indonesia i desember 2007. Møtet resulterte i en plan for de videre forhandlingene om en global klimaavtale etter Kyotoperioden. Selv om det verken ble noen enighet om konkrete utslippsmål eller om å begrense den globale oppvarminga til maksimum 2 grader – som bl.a. Norge og EU arbeider for – ble det likevel ansett som et framskritt at alle land (også USA) i prinsippet går inn for en avtale med konkrete utslippsmål etter 2012.

Utenom de formelle forhandlingene annonserte Norge under Balimøtet at de ville gi tre milliarder norske kroner årlig til arbeidet med å forhindre avskoging i utviklingsland.

=== COP14, Poznań ===
Det 14. partsmøtet ble avholdt i [[Poznań]] i Polen mellom 1. og 12. desember 2008. Siste dag lyktes det å oppnå enighet om prinsippene for finansieringen av et fond som skal hjelpe de fattigste landene med å håndtere effektene av klimaendringene. Tidligere på konferansen ble det også godkjent en mekanisme for å inkludere bevaring av skog i arbeidet med å bremse utslippene av drivhusgasser.

=== COP 15, København ===
:''Hovedartikkel: [[FNs klimakonferanse 2009]]''
FNs klimakonferanse for 2009 ble avholdt i [[København]] fra 7. til 18. desember 2009. Konferansens mål var å få i stand en bindende avtale om tida etter at Kyoto-perioden utløper i 2012. Dette lyktes ikke, og ut fra forventningene ble konferansen i ettertid betegnet som en fiasko.<ref>{{cite news |last= |first= |title= Copenhagen Accord of 18&nbsp;December 2009 |pages= |publisher=UNFCC |date= 2009 |url= http://unfccc.int/files/meetings/cop_15/application/pdf/cop15_cph_auv.pdf |accessdate= 28. desember 2009}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.rorg.no/Artikler/2108.html|utgiver=RORG-samarbeidet|tittel=København - dagen derpå|dato=2009-12-22|besøksdato=2010-12-13}}</ref> Konferansen resulterte en avtale som ikke er bindende i henhold til klimakonvensjonen. Københavnavtalen nedfelte et mål om at temperaturstigningen skal være maksimum to grader (mot før en og en halv) og gav en ramme for utslippsreduksjoner i alle land. Københavnavtalen omhandler også finansiering av klimatiltak i u-land, gjennomgang og hyppigere rapportering av tiltak i u-land og tiltak for å redusere avskoging i u-land.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/klima/internasjonale-klimaforhandlinger/norges-posisjoner-til-klimakonferansen-i.html?id=626530|utgiver=Miljøverndepartementet|tittel=Norges posisjoner til klimakonferansen i Cancun, Mexico|besøksdato=2010-12-06}}</ref>
Avtalen ble imidlertid ikke formelt vedtatt av toppmøtet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/klima/internasjonale-klimaforhandlinger/norges-posisjoner-til-klimakonferansen-i.html?id=626530|utgiver=Miljøverndepartementet|tittel=Norges posisjoner til klimakonferansen i Cancun, Mexico|besøksdato=2010-12-06}}</ref>

===COP 16, Cancún===
Tatt i betraktning forrige års konferanse i København, var forventningene ikke store da COP 16 samlet seg i den mexicanske badebyen [[Cancún]]  fra 29. november til 10. desember 2010.<ref name=Cicero/> Men – i motsetning til konferansen i København – ble resultatet denne gang bedre enn forventet. De industrialiserte landene valgte å holde en lav profil, og la utviklingslandene stå for det meste av debatten på konferansen.<ref name=DN/> Mexicos utenriksminister [[Patricia Espinosa]] ble rost for god ledelse av konferansen, til tross for at [[Bolivia]] var imot, ble det inngått en ny avtale.<ref name=DN/> Norges miljøvernminister [[Erik Solheim]] uttalte etter konferansen at Espinosa skapte ny [[jus]] i verden da hun sørget for at en avtale ble vedtatt selv om ikke alle land var enige.<ref name=DN/> Det ble avtalt at temperaturøkningen ikke skal være over to grader i forhold til førindustriell tid, det ble vedtatt å opprette et grønt fond for å finanisere klimatiltak i utviklingsland og å opprette mekanismer for bevaring av [[regnskog]] og for å overføre teknologi til utviklingsland.<ref name=DN/> Videre ble [[karbonfangst og -lagring]] i utviklingsland akseptert som en del av [[den grønne utviklingsmekanismen]].<ref name=DN/> Spørsmålet om en videreføring av [[Kyoto-avtalen]] ble utsatt til neste års konferanse.

===COP 17, Durban===
[[FNs klimakonferanse 2011|COP 17]] ble arrangert i [[Durban]], [[Sør-Afrika]], fra 28. november til 11. desember 2011.<ref name="Dates and venues of future sessions">[http://unfccc.int/files/meetings/cop_15/application/pdf/cop15_dv_auv.pdf Dates and venues of future sessions]</ref>

Konferansen resulterte i et kompromiss 30 timer på overtid der [[India]] og [[Kina]] for første gang gikk med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene. Også USA sluttet seg til kompromisset som innebærer at det skal forhandles fram en plan for en framtidig juridisk klimaavtale for alle land. Den skal være forhandlet fram innen 2015 og begynne å gjelde i 2020. Kompromisset innebærer også at Kyotoprotokollen forlenges med fem år. Det etableres dessuten et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2011/gjennombrudd-pa-klimamotet-i-durban.html?id=666338|utgiver=Miljøverndepartementet|tittel=Gjennombrudd på klimamøtet i Durban|dato=2011-12-11}}</ref>

=== COP 18, Doha===
[[Qatar]] og [[Sør-Korea]] ønsket å arrangere COP 18 i 2012.<ref>{{cite news |last=Jeong-ju |first=Na |url=http://www.koreatimes.co.kr/www/news/nation/2009/12/115_57514.html |title=Korea Launches Bid to Host Climate Talks in 2012 |newspaper=The Korea Times|date=18. desember 2009 |accessdate=2010-01-25}}</ref> Valget falt på Qatar mens et forberedende møte på ministernivå ble avholdt i Korea. COP 18 ble avholdt fra 26. november til 8. desember 2012.<ref>[http://unfccc.int/files/press/news_room/unfccc_in_the_press/application/pdf/pr20112911_cop18.pdf Decision on the host of COP 18/CMP 8] – UNFCCC</ref>
På konferansen i [[Doha]] ble det enighet om å forlenge Kyoto-avtalen til 2020.

=== COP 19, Warszawa===
COP 19 ble avholdt i [[Warszawa]] 11.–23. november 2013.

=== COP 20, Lima ===
COP 20 ble avholdt i [[Lima]], [[Peru]] 1.–12. desember 2014.

=== COP 21, Paris ===
[[File: GUSTAVO-CAMACHO-GONZALEZ-L1060274 (23430273715).jpg|thumb|Delegasjonslederne ved COP 21 i Paris.]]
Ved [[FNs klimakonferanse 2015|COP 21]] som ble holdt i [[Le Bourget]] utenfor [[Paris]] fra 30. november til 12. desember 2015 ble 195 land enige om en ny avtale, [[Parisavtalen]], om reduksjon i utslipp av [[klimagass]]er. I et 31-siders dokument forpliktet landene seg til å redusere sine karbonutslipp «snarest mulig», og å gjøre sitt beste for å holde den globale oppvarmingen «til godt under 2 °C». Avtalen inneholder også et punkt om at det skal gis 100 milliarder USD i året i klimafinansiering overfor utviklingsland. Avtalen ble juridisk bindende da 55 land som produserer 55 % av verdens drivhusgasser formelt hadde [[ratifikasjon|ratifisert]] avtalen. USAs president [[Barack Obama]] hyllet avtalen som «ambisiøs» og «historisk».<ref>{{Kilde www|tittel = COP21 climate change summit reaches deal in Paris - BBC News|url = http://www.bbc.com/news/science-environment-35084374|verk = BBC News|besøksdato = 2015-12-14|språk = en-GB}}</ref>

=== COP 22, Marrakech ===
COP 22 ble avholdt i [[Marrakech]] i Marokko fra 7. til 18. november 2016.<ref>{{Kilde www|tittel = Event: UNFCCC COP 22 {{!}} Climate Change Policy & Practice {{!}} IISD Reporting Services|url = http://climate-l.iisd.org/events/unfccc-cop-22/|verk = climate-l.iisd.org|besøksdato = 2015-12-14|arkiv-dato = 2016-10-16|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20161016082531/http://climate-l.iisd.org/events/unfccc-cop-22|url-status = yes}}</ref>

=== COP 23, Bonn ===
[[Fiji]] var vertskap for COP 23 som ble avholdt i [[Bonn]] i Tyskland 6.–17. november 2017. Siden COP 22 hadde USA kunngjort at landet trekker seg fra Parisavtalen. Avtalen er utformet slik at dette kan gjelde tidligst fra november 2020.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump trekker USA ut av Parisavtalen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/trump-trekker-usa-ut-av-parisavtalen-1.13542073|besøksdato=2017-06-01|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Trump administration delivers notice U.S. intends to withdraw from Paris climate deal|avis=POLITICO|url=https://www.politico.com/story/2017/08/04/trump-notice-withdraw-from-paris-climate-deal-241331|besøksdato=2018-11-23|språk=en}}</ref> I oktober 2017 hadde Nicaragua sluttet seg til Parisavtalen,<ref>{{Kilde avis|tittel=US and Syria left alone on climate accord|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-latin-america-41729297|besøksdato=2018-11-23|dato=2017-10-24|språk=en-GB}}</ref> og under andre dag av COP 23 kunngjorde Syria at landet ville slutte seg til Parisavtalen.<ref>{{Kilde avis|tittel=COP23: Key outcomes agreed at the UN climate talks in Bonn {{!}} Carbon Brief|avis=Carbon Brief|url=https://www.carbonbrief.org/cop23-key-outcomes-agreed-un-climate-talks-bonn|besøksdato=2018-11-23|dato=2017-11-19|språk=en-US}}</ref>   

=== COP 24, Katowice ===
COP 24 ble avholdt i [[Katowice]] i Polen 3.–15. desember 2018. Det ble laget et regelverk for hvordan Parisavtalen skal oppfylles. Dette regelverket omhandler bl.a. hvordan rapporteringen skal foregå. Forut for COP 24 hadde FNs klimapanel fremmet sin [[FNs klimapanel#Spesialrapport om 1,5-gradersmålet|spesialrapport om 1,5-gradersmålet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70571352|tittel=Enighet etter nervedrama et døgn på overtid|besøksdato=2018-12-15|dato=2018-12-15|etternavn=Anders Fjellberg|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref>

=== COP 25, Madrid ===
COP 25 var først berammet til Brasil, men president [[Jair Bolsonaro]] trakk landet fra vertskapet av økonomiske grunner ett år før konferansen skulle avholdes.<ref>{{cite news|url=https://www.nytimes.com/2018/11/28/world/americas/brazil-climate-meeting.html|title=Brazil Backs Out of Hosting 2019 Climate Change Meeting|publisher=New York Times|language=engelsk|author=Ernesto Londoño, Lisa Friedman|date=28. november 2018|accessdate=16. august 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190815122154/https://www.nytimes.com/2018/11/28/world/americas/brazil-climate-meeting.html|archive-date=15. august 2019|url-status=live}}</ref> Chile tok så på seg å avholde konferansen i [[Santiago de Chile|Santiago]] i desember 2019,<ref>{{Kilde avis|tittel=Chile to host U.N. climate talks in 2019|avis=Reuters|url=https://www.reuters.com/article/us-climate-change-accord-chile-idUSKBN1OD2IZ|besøksdato=2018-12-15|dato=2018-12-15|språk=en}}</ref> men 30. oktober 2019 trakk også Chile seg som vert for konferansen.<ref>https://www.reuters.com/article/us-chile-protests/chile-withdraws-as-host-of-trade-and-climate-summits-idUSKBN1X91QT</ref> Konferansen ble da flyttet til [[Madrid]].<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/vQGwLL/fns-klimakonferanse-flyttes-til-madrid#xtor=RSS-3 FNs klimakonferanse flyttes til Madrid ]. aftenposten.no. Besøkt 26. november 2019</ref>

=== COP 26, Glasgow ===
[[Fil:COP26 Logo.png|miniatyr|Logo for COP 26.]]
COP 26 ble avholdt i [[Glasgow]] fra 31. oktober til 13. november 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=COP26: Glasgow to host UN climate change summit in 2020|url=https://www.bbc.com/news/uk-scotland-glasgow-west-49650909|avis=BBC News|dato=2019-09-10|besøksdato=2021-11-03|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ukcop26.org/|tittel=UN Climate Change Conference (COP26) at the SEC – Glasgow 2021|besøksdato=2021-11-03|språk=en-GB|verk=UN Climate Change Conference (COP26) at the SEC – Glasgow 2021}}</ref> Møtet ble holdt i samarbeid med Italia, som samme år hadde vært vertskap for [[G20|G20-møtet]].<ref>{{Kilde www|url=https://ukcop26.org/it/iniziale/|tittel=Iniziale|besøksdato=2021-11-03|språk=it-IT|verk=UN Climate Change Conference (COP26) at the SEC – Glasgow 2021}}</ref> Konferansen skulle vært avholdt i 2020, men ble utsatt på grunn av [[koronapandemien]].<ref>{{Kilde www|url=https://unfccc.int/news/cop26-postponed|besøksdato=2021-11-03|verk=unfccc.int}}</ref> I slutterklæringen fra konferansen ble det skrevet inn at global oppvarming skal stanse på 1,5° C – dette er en innskjerping av Parisavtalen der det står «2 grader, helst ikke mer enn 1,5». Det var også enighet om at klimatiltak skal være basert på «den best tilgjengelig vitenskap». Statlige subsidier til gass, olje og kull skal fases ut, men bare «inneffektive subsidier», uten at det ble presisert hva det vil si. Kull uten CO₂-fangst («unabated coal») har ingen plass i fremtidig energiproduksjon, ble det enighet om, og det ble skrevet inn at bruken av kull skal fases ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/wO94g4/endelig-enighet-i-glasgow-dette-er-de-12-viktigste-punktene|tittel=Kull skal fases ut og fossil-subsidier skal avvikles. Dette er de 12 viktigste punktene i Glasgow-avtalen.|besøksdato=2021-11-15|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== COP 27, Sharm el-Sheikh ===

COP 27 ble avholdt i [[Sharm el-Sheikh]] i Egypt fra 6. til 20. november 2022.<ref>{{Kilde avis|tittel=Egypt to host COP27 international climate conference in 2022 -ministry|url=https://www.reuters.com/business/cop/egypt-host-cop27-international-climate-conference-2022-ministry-2021-11-11/|avis=Reuters|dato=2021-11-12|besøksdato=2021-11-13|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref>

=== COP 28, Dubai ===
COP 28 ble avholdt i [[Dubai (by)|Dubai]] i [[De forente arabiske emirater]] fra 30. november til 12. desember 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://unfccc.int/cop28|besøksdato=2023-06-20|verk=unfccc.int}}</ref>