Redigerer F.L.Æ. Kunzen (avsnitt)

== Andre gang i København ==
I de følgende årene skrev han syngestykket ''Hemmeligheden'' (1796), omarbeidet ''Vinhøsten'' (1796), syngestykket ''Dragedukken'' (1797) og operaen ''Erik Ejegod'' (1798). Fra disse årene stammer også oratoriet ''Opstandelsen'' (1796) og hymnen ''Skabningens Halleluja'' (1797) med tekst av Baggesen, i tillegg til andre, mindre verker.

Både under sitt første opphold i København og da han senere bosatte seg der permanent hadde Kunzen et nært forhold til Jens Baggesen. Han hadde planlagt 3 operaer hvor historiene skulle ha et klassisk, et romantisk og et historisk innhold. ''Holger Danske'' og ''Erik Ejegod'' oppfylte de siste 2 kategorier og ''Arions Lyre'' eller ''Trylleharpen'' skulle oppfylde den første. ''Trylleharpen'' hadde en trang fødsel og endte som tvillinger. 

Underveis ble Kunzen utålmodig fordi Baggesen ikke klarte å fullføre teksten. Derfor overlot han arbeidet til en venn ved navn Kleiber å utarbeide en tysk tekst under tittelen Ossians Harfe. I denne formen ble operaen oppført i Wien og Hamburg uten suksess. 

I 1816 hadde Baggesen endelig fullført sin tekst, men overlot til [[Friedrich Kuhlau]] å sette musikk til. Det førte til problemer mellom Kunzen og Baggesen. Striden mellom de to tidligere vennene endte med en forsoning 28. januar 1817, men samme kveld døde Kunzen rammet av slag.