Redigerer Føydalisme (avsnitt)

=== Fra kaos til stram samfunnsorden ===
[[Fil:Karte völkerwanderung.jpg|thumb|300px|Folkevandringene.]]

Da den [[Romerriket|romerske statsmakt]] brøt sammen etter år [[400]] etterlot den seg et maktpolitisk vakuum. Dels manglet det en utøvende makt til å ivareta den indre orden, og dels manglet det en militærmakt til å ta seg av forsvaret mot ytre fiender. Denne tilstanden skapte et urolig og utrygt samfunn for den jevne befolkning. I denne situasjonen søkte man beskyttelse hos den lokale makthaver: krigsherrer, røverhøvdinger, etterlatte hæravdelinger og andre som kunne gjøre seg gjeldende i Vest-Europa i den [[Tidlig middelalder|tidlige middelalder]]. I tiden etter Romerrikets fall var det store [[Folkevandringstiden|folkevandringer]] i [[Europa]] som endret den europeiske strukturen. Skatteinnkreving, infrastruktur, pengesystem og rettssystem brøt sammen. Kirken ble [[Det store skisma 1054|delt mellom øst og vest]], mellom den «greske» kirke med sitt sentrum hos den bysantinske keiser og den «latinske» kirke i biskopen av [[Roma]]. I Vest-Europa ble det dannet germanske kongeriker.

I kjølvannet av de overstående samfunnsendringene oppsto føydalismen først og fremst i [[Frankerriket]], på [[8. århundre|700-tallet]], og spredte seg deretter over hele Europa. Føydalismen var en samfunnsform som var preget av bånd mellom ulike nivåer av over- og underordnede, og som hadde gjensidige avhengighetsbånd til hverandre. Under føydalismen oppsto en desentralisering av forvaltningen, hvor vasallene fikk makt på bekostning av sentralmakten. Den økonomiske strukturen var bygd på økonomisk relativt selvforsynte storgods, hvor bøndene jobbet på godseiernes jord og leverte fra seg store deler av utbyttet i form av [[naturalia]]. Under føydalismen ble overskuddet i liten grad reinvestert i ny virksomhet. Betaling foregikk for det meste i form av naturalia, som [[korn]] og [[melk]], noe som hadde sammenheng med at naturalhusholdet dominerte.

I [[by]]ene foregikk det noe handel på markeder som sørget for at jordbruksprodukter kom til de mer urbane strøkene. Markedet hadde allikevel en underordnet betydning i føydalsamfunnet, siden det meste av produksjonen til bøndene gikk til eget forbruk, og fordi handelen ble gjort først og fremst til den som stod over en i hierarkiet.

I byene hadde man [[laug]], som var en typisk organisasjonsform for forretningsdrift i middelalderen. Disse laugene samlet dem som drev innenfor en og samme næring og var sterkt spesialisert. Laugene hadde monopol innenfor sitt område og var derfor sikret mot konkurranse. Mestrene bestemte hvem som skulle være med, og det var ikke tillatt å jobbe utenfor lauget. Laugene hadde som oftest også en skytsengel.