Redigerer Føringsbåt (avsnitt)

== Føringsbåtene i trafikk ==
I 1830-årene var det antakelig mellom 20 og 30 føringsbåter i fart på Mjøsa. På ''langsetterruten'' mellom [[Eidsvoll]] og [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]] var flesteparten eid av storbøndene på hver ende av ferdselsåren.

Føringsbåtene stod for varetransporten som begynte på Eidsvollbakken og på [[Minne]]. Der var det gode ankringsviker og store pakkhus for salt, korn, jern og ferdigvarer samt kolonialvarer, og til utførsel av sprit, glassvarer, malm, tømmer, smør, ost og korn. Lenger nord stod også store pakkhus ved [[Vingnes]] og [[Lillehammer]].

I 1830-årene fortelles også om et stort antall forlis, særlig utenfor Skreifjellet sør for [[Skreia]], men dette er usikkert. Det er klart at trafikken da hadde et stort omfang, og dette kan vekte opp for det formodentlige store antallet forlis. Råseilriggen var tidligere enerådende som seilføring, men på dette tidspunktet var nok gaffelriggen kommet til Mjøsregionen.

Fra midten av 1800-tallet ble føringsbåtene etter hvert erstattet med dampbåter, som også kunne ta lektere på slep. De større mjøsjaktene fikk ny rigg og var større enn det som tidligere var normalt. De mindre føringsbåtene ble tatt ut av trafikken etter at lokalbåter med mindre dampmaskineri, og senere glødehodemotorer, overtok ved århundreskiftet. Lokalbåtene tok seg av ''tversoverruten'' mellom vest og øst, og godsfrakten særlig på vestsiden av Mjøsa ved [[Gjøvik]] og [[Toten]].

Som med mjøsjaktene finnes ikke et eneste seilende eksemplar av føringsbåtene. De er bare kjent for ettertiden i muntlige beskrivelser og gamle fotografier. Som oftest viser de mjøsjakter og eldre lektere. Det finnes imidlertid flere malerier fra første halvdelen av 1800-tallet som kan gi et inntrykk av utseendet av disse føringsbåtene. Et maleri fra 1840-årene viser en omlastingshavn ved Eidsvollbakken, der en føringsbåt med høyt råseil på en lang mast ligger fortøyd utenfor en bygning som står på påler ut i vannet. Lasten blir losset over på en mindre båt med gaffelrigg, som tydeligvis skal fortsette videre ut til landet. De fleste havnene ved Mjøsa var omlastingshavner for mindre båter som fordelte varene fra de større båtene til bryggene.