Redigerer Evvia (avsnitt)

== Historie ==
=== Antikken ===
[[Fil:20070501 Xiliadou 14.JPG|thumb|Stranden ved Khiliadou i Evvia.]]
Historien om Evvia dreier seg i hovedsak om de to største byene, [[Khalkis]] og [[Eretria]]. Begge byene var [[Jonia|joniske]] bosetninger fra [[Attika]] og de oppretter deretter tallrike kolonier [[Magna Graecia]] (sørlige Italia) og på [[Sicilia]], som [[Cumae]], [[Rhegium]] og [[Naxos (Sicilia)|Naxos]], og på kysten av [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]]. Med dette åpnet de nye handelsruter for grekerne og utvidet området til den vestlige sivilisasjonen.<ref> Lane Fox, Robin (2008): ''Travelling Heroes'', London: Penguin, ''passim''</ref> Den kommersielle innflytelsen til disse to bystatene, ''[[polis]]'', er åpenbart i de faktum at vekt og målenheter fra Evvia ble benyttet generelt blant de joniske byene, og selv i [[Athen]] fram til slutten av 600-tallet f.Kr. og til epoken med [[Solon]].

Khalkis og Eretria var rivaliserende byer og synes å ha vært like mektige for en tid. En av de tidligste kjente militære konfliktene i gresk historie skjedde mellom dem, kjent som den [[lelantinske krig]], og som også involverte mange andre greske bystater.<ref> Thukydides: ''[[Peloponneserkrigen (bok)|Historien om Peloponneserkrigen]]''. I 15.</ref> I 490 f.Kr. var Eretria fullstendig ruinert og dens innbyggere fraktet bort til [[Perserriket]]. Selv om den ble restaurert nær sitt opprinnelige område etter [[slaget ved Maraton]] fikk byen aldri tilbake sin tidligere storhet.

Begge byene tapte gradvis innflytelse til fordel for [[Athen]] som så på Evvia som et strategisk område. Øya var en viktig kilde for korn og krøtter, og å kontrollere øya betydde at Athen kunne forhindre invasjon og bedre beskytte sine handelsruter mot angrep fra pirater. Athen angrep og vant over Khalkis i 506 f.Kr. og bosatte deretter 4000 attiske grekere på deres land. Etter denne konflikten ble hele øya gradvis redusert til athensk besittelse. Ytterligere et slag brøt ut mellom øyboerne og Athen i 446 f.Kr. Ledet av hærføreren [[Perikles]] undertrykte athenerne opprøret og erobret [[Istiaia]] nord på øya som de tok i besittelse for egne innbyggere.

Ved 410 f.Kr. lyktes øya å gjenvinne sin uavhengighet. Evvia deltok i de greske affærer fram til øya etter [[Slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)|slaget ved Khaironeia]] i 338 f.Kr. havnet inn under kontrollen til [[Filip II av Makedonia]]. Senere ble øya underlagt [[den romerske republikk]] på 100-tallet f.Kr. Filosofen [[Aristoteles]] døde på øya i 322 f.Kr. på sin mors eiendom i Khalkis kort tid etter at han hadde flyktet fra Athen.

Basert på nedtegnelsene til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] på 100-tallet e.Kr. er det antatt at den [[Titaner|titanske]] guddommen [[Krios]] var en stedegne gud.<ref> [http://www.theoi.com/Titan/TitanKrios.html Crius], ''Theoi.com'' </ref>

=== Middelalderen ===
[[Fil:20090510 Kanthli mountain Evia Greece 3.jpg|thumb|Utsyn fra Kantilifjellet.]]
I [[1157]] ble alle kystbyene i Evvia ødelagt av en hær fra [[Sicilia]].<ref> Norwich, John Julius (1996): ''Byzantium: The Decline and Fall'', New York: Alfred A. Knopf, s. 116</ref>

I [[middelalderen]] fikk Evvia ny betydning som følge av [[det fjerde korstog]]. I oppdelingen av [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] ble øya okkupert av en rekke italienske familier fra [[Lombardia]] som inndelte øya i tre, senere seks, fyrstedømmer. Øyas herskere kom tidlig inn under innflytelsen til [[republikken Venezia]] som sikret seg kontroll over handelen etter krigen om etterfølgere til øyas latinske herskere i [[1256]]–[[1258]] og gradvis fikk Venezia økt kontroll inntil de hadde fullstendig overherredømme ved [[1390]].

Den [[12. juli]] [[1470]] under den osmanske-venetianske krig av 1463–1479 og etter en langvarig og blodig beleiring av den godt befestede byen Negroponte (Khalkis), ble byen erobret av de [[muslim]]ske osmanene ved [[Mehmet II]], og hele øya ble underlagt [[Det osmanske rike]] (det senere Tyrkia). Selv om navnet Negroponte fortsatt ble benyttet i vestlige Europa fram til 1800-tallet, ga tyrkerne byen og øya nytt navn som Eğriboz eller Ağriboz fra deres ord for Evripos-sundet. Under osmansk styre var Eğriboz sete for ''sanjak'' (osmansk provins).

[[Den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1829) førte til at Evvia i [[1830]] gjenvant sin frihet fra den osmanske undertrykkelsen og ble en del av det nyetablerte [[Kongeriket Hellas|greske kongeriket Hellas]].

=== Moderne tid ===
Evvia er i dag knyttet til det greske fastlandet ved to broer, den ene som går gjennom Khalkis og er også tilgjengelig fra [[Theben (Hellas)|Theben]], og en annen som omgår Khalkis og er tilgjengelig fra Athen. Alle de moderne broene på Evvia er [[hengebro]]er.

På [[1980-tallet]] ble innsjøen Dystos fylt med gress som satt i brann av bønder for å skaffe mer jordbruksland. Denne handlingen førte til en miljøødeleggelse av [[Planter|flora]] og [[fauna]] i området. Senere har en del av innsjøen blitt gjenopprettet.