Redigerer Eurytmi (avsnitt)

==Synlig tale og synlig sang==
[[Fil:Ursprung eurythmischer Formensprache.gif|thumb|450px|left|Eurytmisk formspråk utarbeidet av Rudolf Steiner for Lory Maier-Smits.]]

Eurytmien handler om det noen mennesker oppfatter som krefter som lever i språket og i musikken. Den er et uttrykk for de bevegelser i språket og musikken som finner sted i menneskets [[livslegeme]] som det kalles innenfor antroposofien, og ikke i det fysiske. 

Da eurytmien ble utarbeidet tidlig på 1900-tallet, var dette noe helt nytt. Aldri tidligere hadde mennesket kunne gi uttrykk for språkets grunnkvaliteter gjennom bevegelse: vokaler, konsonanter og det rytmiske, eller sjelsstemninger som gjennomsyrer et dikt. Og det sangbare i musikken hvor dens egne elementer kommer til uttrykk i bevegelsen: takt, rytme, melodi og intervaller. 

Eurytmi kan innlæres på to måter: Man kan lære av bevegelsen; ved å gjøre denne gang på gang, helt til bevegelsen gir en følelse av hva den er et uttrykk for, eller man kan føle seg fram til bevegelsen. 

Eurytmistens oppgave er å synliggjøre disse bevegelsesformene, ikke skape dem selv. På scenen er det alltid verket til en dikter eller komponist som ligger til grunn for fremføringen. Utøverens bekledning, scenens utforming og belysningen er en del av eurytmiens uttrykk. Drakten er ofte en ensfarget, fotsid, enkel kjole, med et overheng av et flortynt, gjennomsiktig slikeslør. Sløret er løst festet til drakten, slik at det kan sveve fritt og etterlate synlige luftformer etter de bevegelser eurytmisten gjør. Draktens og slørets farge bestemmes ut fra den hovedstemning som finnes i diktet eller musikkstykket som skal eurytmiseres. Scenes belysning skal også følge denne stemningen. 

De som utøver eurytmien i Norge fant et rikt arbeidsmateriale i [[Eventyr|folkeeventyrene]] og de store forfattere som [[Ibsen]], [[Garborg]], [[Wergeland]] og [[Olav Aukrust]]. Eurytmistene anså dermed eurytmien også som en pleie av det norske språket.{{tr}}