Redigerer Europavei 39 (Agder) (avsnitt)

=== Fra ridesti til kjørevei ===
Dagens vei følger i stor grad [[Vestlandske hovedvei]], den gamle hovedferdselsåren mellom [[Christiania]] og [[Stavanger]]. Hovedveien fra [[Stathelle]] til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei for hest og kjerre på begynnelsen av 1800-tallet. Den var planlagt og tilrettelagt for postgang, embetsmenn og militærvesenet.
{{utdypende|Vestlandske hovedvei}}
Rundt 1919 skiftet veien navn til ''Sørlandske hovedvei''<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3f1b34bbe310861d025f0cb2606715f4?lang=no#97|tittel=Gamle veger i Vest-Agder|etternavn=Hageland|fornavn=Torfinn Normann|utgiver=Statens vegvesen Vest-Agder|år=2000|isbn=8299576105|utgivelsessted=Kristiansand|side=94|kapittel=Postvegen langs kysten}}</ref>, og mot slutten av 1920-årene var strekningen gjennom Agder i stor grad oppgradert for å kunne håndtere den fremvoksende [[Bil|automobiltrafikken]]. Flere strekninger på hovedveien ble finansiert med hjelp fra lokale bedrifter og banker. Ett eksempel er veien over Øyekleiva mellom Øye og Feda i Kvinesdal kommune. Den 8 kilometer lange strekningen stod kjøreklar i 1926, og var i stor grad finansiert med midler fra [[Flekkefjord]] og [[Kvinesdal|Kvinesdal kommuner]] sammen [[Flekkefjord Sparebank]] og Liknes Sparebank.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040308027|tittel=Vest-Agder fylkes vegvesens historie|forfatter=Barth, Fred.|fornavn=|forlag=[Grindheims bok- og papirh.]|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=288, 289–294, 305|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1950}}</ref>  
[[Fil:Mandal Knuden 1922 vestlandske hovedveg rk 175167 IMG 3484.JPG|miniatyr|Veianlegget [[Gjengesti bru|Knuden]] fra 1922 er et eksempel på hvordan stamveien i vestre Agder ble bygget ut for å håndtere biltrafikk. Her ble veien lagt i sløyfe over seg selv. Dette var billigere enn å legge veien i rett strekning på en kostbar fylling.]]
En annen trøblete strekning var veien mellom [[Søgne]] og [[Mandal]]. Veien gikk over [[Trysfjorden]] med ferje, og på hver side av fjorden var veien så bratt at biltrafikken fikk problemer. Særlig ille var det fra gården Klemma vestover til Vatne og Skagestadvatnet i Mandal. Den ene bakketoppen, «Griseryggen», hadde så skarp brytning fra stigning til fall «at bilene tildels ble hengende igjen på bakkekammen.»<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hageland, Torfinn Normann | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gamle veger i Vest-Agder | isbn = 8299576105 | forlag = Statens vegvesen Vest-Agder | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072906078 | side = 125}}
</ref> De verste flaskehalsene ble eliminert utover i 1920-årene, blant annet ble ferjestrekningen over Trysfjorden erstattet av en ny bilvei langs Tryfjorden i 1923, og videre opp til Døle bru i 1920-årene.<ref name=":1" /> 

I 1928 ble riksveissystemet innført, og stamveistrekningen gjennom Agder fikk navnet riksvei 40. Veien gikk stort sett langs dagens parsell, men fra Flekkefjord til Stavanger fulgte den dagens [[fylkesvei 44]] langs kysten og over [[Jæren]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-q1le.html|tittel=Dette er din norske veihistorie - og dine foreldres - og dine besteforeldres. Slik ble E18 til.|besøksdato=2019-11-23|fornavn=Sveinung Berg Bentzrød|etternavn=Journalist|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> I 1965 ble [[Europavei|europaveisystemet]] innført i Norge, og stamveiruten mellom Oslo og Stavanger ble omdøpt til [[E18]]. Samtidig ble stamveiruten Flekkefjord–Stavanger flyttet til dagens rute lenger inne i landet. 

27. mai 1997 ble stamveiruten Kristiansand–Stavanger omdøpt til [[Europavei 39|E39]], og rundt 500 nummerskilt i Agder måtte byttes ut eller endres.<ref>{{Kilde avis|tittel=E18 endrer navn|avis=Avisen Agder|url=https://www.nb.no/items/0b31186d9a9fe4a0f4f6f4605e72bc67?page=3|etternavn=|fornavn=|dato=1996-07-24|side=3|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=E18 blir til E39|avis=Avisen Agder|url=https://www.nb.no/items/d08ff350b12680085f657e678e3369df?page=2|etternavn=Olsen|fornavn=Anne Christine F.|dato=1997-05-26|side=2|sitat=}}</ref> Med omnummereringen ble strekningen en del av [[europavei 39]], som løper fra [[Aalborg]] i [[Danmark]] til [[Klettkrysset|Klett]] i [[Trøndelag]].