Redigerer Europas historie (avsnitt)

==Antikken==

{{hovedartikkel|Antikken}}

[[Fil:Map-alexander-empire.png|200px|thumb|Aleksander den stores rike og utbredelsen av den hellenistiske kultur.]]
===Hellensk kultur===
{{hovedartikkel|Antikkens Hellas}}
Ved slutten av [[bronsealderen]] falt de gamle greske kongedømmene sammen og en ny sivilisasjon vokste opp i tomrommet etter dem. [[Antikkens Hellas|Den hellenske sivilisasjon]]en ble til av en samling av [[polis|bystater]] (hvor de viktigste var [[Athen]] og [[Sparta]]), som hadde forskjellige regjeringstyper og kulturer, som omfattet mange nyvinninger innenfor regjeringstyper, [[filosofi]], [[vitenskap]], [[politikk]], [[sport]], [[teater]] og [[musikk]]. De hellenske bystatene grunnla et stort antall kolonier på kystene til [[Svartehavet]] og [[Middelhavet]], i [[Anatolia]], [[Sicilia]] og Sør-[[Italia]], men i det [[4. århundret f.Kr.]] hadde deres interne kriger gjort dem til et lett bytte for kong [[Filip II av Makedonia]]. Hans sønn [[Aleksander den store]]s militære erobringer spredde den hellenske kulturen til [[Persia]], [[Egypt]] og [[India]], men åpnet også for kontakt mellom den nye kulturen og den eldre læren fra disse områdene, dette utviklet seg til en ny kultur som senere er blitt kjent som [[hellenismen]].

=== Romerriket ===
[[Fil:Roman Empire.png|200px|thumb|Det romerske rikets utvikling: før 133 f.Kr. (rød), 44 f.Kr. (oransje), 14 e.Kr. (gul), 117 e.Kr. (grønn)]]
{{hovedartikkel|Romerriket}}
Mye av den greske læren ble assimilert av den gryende [[Romerriket|romerske stat]] etter hvert som den vokste seg ut fra [[Italia]]. De tok fordel av fiendenes splittelse, den eneste utfordringen mot romersk overherredømme over Sør-Europa kom fra den [[Fønikia|fønikiske]] kolonien [[Karthago]], men dennes nederlag i [[punerkrigene]] mot slutten av det [[3. århundre f.Kr.]] markerer starten på romersk kontroll over Middelhavet. Først som et kongedømme, så som en [[republikk]], Romerriket ble til slutt et keiserrike mot slutten av det [[første århundre f.Kr.]], under [[Keiser Augustus]] og hans autoritære etterfølgere. Romerriket hadde sitt politiske midtpunkt i Middelhavet, hvor de kontrollerte alle de omliggende landene. De nordlige grensene ble definert av de store elvene [[Rhinen]] og [[Donau]], under keiseren [[Trajan]] ([[andre århundre e.Kr.]]) nådde riket sitt største utstrekning, inkludert [[Storbritannia]], [[Romania]] og deler av [[Mesopotamia]]. Keiserriket brakte fred, sivilisasjon og et effektivt sentralisert styresett til sine undersåtter, men i det [[tredje århundre e.Kr.]] gjorde en serie med borgerkriger at den økonomiske og sosiale styrken til riket falt fra hverandre. På [[300-tallet]] klarte keiserne [[Diokletian]] og [[Konstantin den store|Konstantin]] å forsinke disintegrasjonen av riket ved å dele det i en [[Vestromerriket|vestre]] og en [[Det bysantinske rike|østre]] del. Diokletian og hans arvinger utførte blodige forfølgelser av det [[Kristendom|kristne]] samfunn, men Konstantin erklærte offisielt slutt på all forfølgelse av kristendommen i [[313]] med ediktet fra [[Milano]]. Scenen var nå satt for at keiserriket senere skulle anskaffe kristendommen som den offisielle statsreligionen (rundt år [[380]] under keiser [[Theodosius den store]]), som gjorde så kirken ble en mektig institusjon.