Redigerer Etterretningstjenesten (avsnitt)

== Historie ==
Allerede i 1915 var det etablert et eget kontor for etterretning i Forsvarets overkommando, den gang kalt Generalstaben.<ref>{{Kilde www|url=https://tv2konsesjon.tripod.com/id35.html|tittel=Nygaard Haug utvalget, 1993-1994|besøksdato=2024-01-15|verk=tv2konsesjon.tripod.com}}</ref>

Forsvarets overkommando ble etablert i London den 6. februar 1942 av den norske eksilregjeringen. Forsvarets etterretningstjeneste var den gang en del av Forsvarets overkommando, som omfattet både etterretnings- og sikkerhetstjenesten, og hadde navnet Forsvarets Overkommandos 2. avdeling. 
FO II var den vanlige forkortelsen for [[Forsvarets Overkommando]]s 2. avdeling, [[etterretning]]savdelingen, fra [[1942]] til [[1947]]. Avdelingen byttet navn i 1947 til [[Forsvarsstaben]]s etterretningsavdeling, Fst II.

Ifølge boka ''Fiendebilde Wollweber: svart propaganda i kald krig'' av forsker [[Lars Borgersrud]] hadde avdelingen ved utgangen av krigen blitt FOs største avdeling med 223 ansatte, hvorav de fleste befant seg i [[London]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2001 | tittel = Fiendebilde Wollweber: svart propaganda i kald krig | isbn = 8249500504 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121108059 | side = }}</ref> Avdelingen ble ledet av [[oberstløytnant]] [[Ragnvald Alfred Roscher Lund|Alfred Roscher Lund]] og hadde over 200 utdannede [[etterretningsagent|agenter]] og over {{formatnum:1800}} hjelpere og [[kurer]]er.

Gjennom organisasjonen [[XU]] ble det i løpet av krigen etablert et nettverk på mer enn 200 agenter, og i tillegg et kontaktnett bestående av mer enn 1800 informanter.<ref>Etterretningstjenesten (2013). [http://forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/felles/etjenesten/Documents/FOKUS-2013.pdf ''Fokus 2013: Etterretningstjenestens vurdering''] {{Wayback|url=http://forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/felles/etjenesten/Documents/FOKUS-2013.pdf |date=20130926200659 }}, s. 3.</ref>

Avdelingen spionerte ikke bare på tyskerne, men også på [[kommunist]]er og venstreopposisjonelle i og utenfor Norge og fortsatte sitt virke også etter krigen, riktignok med forminsket innsats. Fra [[1946]] overtok [[major]] (senere oberstløytnant) [[Vilhelm Evang]] ledelsen. Etterretningstjenestens oppgave var å innhente informasjon om forholdene i det okkuperte Norge, mens sikkerhetstjenesten ivaretok kontrollen av alle dem som aktivt ville være med i motstandskampen ute og hjemme. En grundigere historisk skildring av Forsvarets etterretningstjeneste i perioden 1945 til 1970 forefinnes i professor Olav Riste og direktør for [[Norges Hjemmefrontmuseum]] på Akershus festning, [[Arnfinn Moland]]s bok, ''Strengt hemmelig'' (ISBN 82-00-12769-9).

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen ble organisasjonen flyttet hjem til Norge, der arbeidet fortsatte. Etterretningstjenesten tilpasset seg det nye trusselbildet mot Norge og senere NATO. Som en følge av flyttingen, fikk sikkerhetstjenesten nye oppgaver. Trusselbildet var det samme under hele den kalde krigen. I 1965 ble E- og S-staben delt, og de var deretter hvert sitt stabsledd - fortsatt under Forsvarets overkommando - med Forsvarssjefen som øverste sjef.

I [[1968]] gjennomførte [[Sovjetunionen]] en omfattende beredskapsøving med ei ekstra fase 2 i form av en maktdemonstrasjon ved grensen mot Norge. [[Sovjetisk demonstrasjon av militær styrke ved den norsk-russiske grensen i 1968|Hendelsen]] ble mye omtalt den gangen, og førte til øket innsats for å være i stand til å varsle slike hendelser på forehånd.<ref>[[Arnfinn Moland]], ''Strengt hemmelig'' (ISBN 82-00-12769-9) side 315</ref>

Hele tiden holdt Forsvarets etterretningstjeneste en meget lav medieprofil. Innenfor de lukkede miljøer i de hemmelige tjenester var dette en normal situasjon. Ulike hendelser brakte fra tid til annen E-tjenesten frem i lyset, men den forble omgitt av taushet og mystikk. Gradvis ble det mer åpenhet om tjenestene, blant annet på grunn av arbeidet til de offentlige utvalg som gransket dem på 1990-tallet. Stortingets granskingsutvalg for de hemmelige tjenester, [[Lund-kommisjonen]], ledet av høyesterettsdommer [[Ketil Lund]], ga E-tjenesten gode skussmål i sin rapport i 1996.

Forsvarsminister [[Jørgen Kosmo]] tok initiativet til nye lover for etterretningstjenestens og sikkerhetstjenestens virksomhet. Lovforslaget ble lagt frem april 1997, og vedtatt i 1998.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/otprp/19961997/Otprp-nr-50-1996-97-.html?id=158595 Ot.prp. nr. 50 (1996-97) Om lov om Etterretningstjenesten]. Stortinget rakk ikke behandle forslaget i vårsesjonen, og lovforslaget ble [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=1828 fremmet på ny høsten 1998].</ref> Loven nedlegger blant annet forbud mot registrering og overvåking av norske statsborgere.<ref>https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11</ref> Ulike tolkninger av denne loven i [[2018]] fører trolig til justeringer og presisering for framtiden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/_-umulig-a-filtrere-vekk-informasjon-om-nordmenn-1.13966085|tittel=– Umulig å filtrere vekk informasjon om nordmenn|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-03-18|fornavn=Olav|etternavn=Døvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Forsvarets etterretningstjeneste har både vært en stab under Forsvarets overkommando og en egen tjeneste. Den 1. august 2003 byttet Forsvarets etterretningstjeneste navn til Etterretningstjenesten, i forbindelse med opprettelsen av ny ledelsesstruktur i Forsvaret. Navnet samsvarer med det som er brukt i Lov og Instruks om Etterretningstjenesten.<ref>https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11</ref>
<ref>https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2001-08-31-1012</ref> Samtidig med navneendringen fikk E-tjenesten sitt eget [[våpenskjold]].

* Tjenesten hadde i 2005 et budsjett på 691,8 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/9O03r/stadig-mer-norsk-spionasje|tittel=Stadig mer norsk spionasje|besøksdato=2024-01-15|dato=2010-06-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>
* Stortinget hadde vedtatt et budsjett på 724 millioner kroner for 2006.{{tr}} 
* Årsbudsjettet var i 2010 på 930 millioner kroner og da ble det opplyst at tjenesten hadde 829 stillinger. I et intervju med E-sjefen dette året, uttalte han at norske [[spion]]er var aktive i [[Afghanistan]], [[Tsjad]], [[Somalia]], [[Sudan]], [[Kosovo]], [[Egypt]], [[Bosnia]], [[Kongo]] og i [[Midtøsten]].<ref>{{kilde www|tittel=Norge bruker mer penger på spionasje
|avis=Dagbladet|forfatter=NTB|dato=22. juni 2010 |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-bruker-mer-penger-pa-spionasje/64521683|sitat=Norske spioner er i dag aktive overfor Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtøsten, det vil si stater og områder der norske soldater og offiserer befinner seg}}</ref>
=== Etterretningstjenesten i media ===

I september [[1965]] ble den norske etterretningsagenten [[Ingeborg Lygren]] arrestert av [[POT]], mistenkt for [[spionasje]] for en fremmed makt. Saken vakte stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt - 
den ble blant annet omtalt to ganger i ''[[The New York Times]]''.<ref>''Oslo Spy Case Stirs Military; Staff Chief Offers to Quit as Secretary Is Arrested'', 30. september 1965 og ''Paper Report Spy Details'', 5. oktober 1965</ref> Det viste seg senere at POT hadde forvekslet henne med spionen [[Gunvor Galtung Haavik]], og hendelsen skapte en så heftig strid mellom etterretningstjenesten og POT at sjefene [[Asbjørn Bryhn]] (POT) og [[Vilhelm Evang]] (E-tjenesten) begge måtte forlate sine stillinger i [[1966]].

En [[varsler]], [[Anders Martin Hellebust]] rapporterte i [[1975]] om ulovlig samarbeid mellom Etterretningstjenesten i Norge og tilsvarende organ i [[USA]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/logn-og-fake-news-sikkerhet-hellebust/hellebust-blir-doktor-i-logn-og-politikk/147159|tittel=Hellebust blir doktor i løgn og politikk|besøksdato=2024-01-15|dato=2016-12-26|fornavn=Jonas|etternavn=Sundquist|fornavn2=Nicklas|etternavn2=Knudsen|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref>
Dette samarbeidet kom fram i [[Loran C-saken|Loran C- og Omega-sakene]]<ref>https://books.google.no/books?id=OHzIuU54NFYC&pg=PA168&lpg=PA168&dq=anders+hellebust&source=bl&ots=CRAyzTMeX7&sig=tkNGmtHD1ZleS_NhdrNJEoxOW0k&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwivmo3lzMvbAhWDDCwKHftKAUQ4ChDoATAGegQIARBI#v=
onepage&q=anders%20hellebust&f=false</ref> og ble utført i hemmelighet overfor statsministeren og [[Stortinget]].

I [[1976]] fortalte [[Svein Blindheim]] til [[Ivar Johansen (politiker)|Ivar Johansen]] om sin medvirkning i [[spionasje]] mot Sovjetunionen fra [[Finland]] i [[1953]]. En artikkel om denne virksomheten ble publisert av Ivar  Johansen og [[Ingolf Håkon Teigene]] i avisen [[Ny Tid]] den 21. juli [[1977]] uten å nevne Blindheims navn. Fordi en annen avis bestred disse opplysningene, ble Blindheim på ny kontaktet av avisen og sto i neste nummer fram og bekreftet opplysningene. I mellomtiden hadde han også blitt intervjuet av [[Dagsrevyen]], [[Dagsnytt]] og radioprogrammet Ukeslutt om sin befatning med den finske spionasjen. 

[[Listesaken]] var i [[1977]] den mest omtalte [[nyhet]]ssak i [[Norge]]. En sak hvor norske journalister forsøkte å skaffe seg innsyn i hvem som jobbet for de hemmelige tjenester.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/10/18/listemannen-ivar-johansen/|tittel=Han ble koblet til både KGB og Baader-Meinhof|besøksdato=2024-01-15|dato=2015-10-18|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Den såkalte [[Hans Otto Meyer|«Meyer-affæren»]] i [[1978]] vakte også stor oppsikt. Ved en ren tilfeldighet ble den topphemmelige [[Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden|Stay Behind-gruppen]] avslørt dette året. En «skyggehær», med base i en staselig villa midt i Oslo var bygget opp bak ryggen til Stortinget, og uten politisk styring og kontroll - og med tette bånd til de mektige etterretningsorganisasjonene [[CIA]] og [[MI6]].
<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/james-bond_-den-mystiske-skipsrederen-og-norges-hemmelige-haer-1.14878057|tittel=James Bond, den mystiske skipsrederen og Norges hemmelige hær|besøksdato=2024-01-15|dato=2020-04-11|fornavn=Even|etternavn=Kjølleberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Ikkevold-saken]] tidlig på [[1980-tallet]] var en [[razzia]] mot tidsskriftet ''[[Ikkevold (tidsskrift)|Ikkevold]]'' i Oslo [[13. oktober]] [[1983]].
Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på [[Forsvarets stasjon Andøya]] som var en del av det amerikanske [[SOSUS|Sound Surveillance System]] (SOSUS).<ref>{{kilde|år=1986|ref=harv}} s. 10-26</ref><ref>{{kilde|år=1984|ref=harv}} s. 61-71</ref><ref>{{kilde|Wilkes, Owen|år=1981|ref=harv}} s. 123-150, merk figur på s. 126</ref> Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.

I november [[1992]] ble det avslørt at norsk etterretningstjeneste hadde vært trukket inn i en affære der det britiske [[MI5]] ville lokke [[IRA]] i en felle ved å
organisere et våpentyveri fra et av forsvarets lagre et sted i Østlandsområdet. Britene mente at våpen som tidligere var blitt stjålet fra det norske forsvarets våpenlagre hadde havnet i hendene på IRA.
Den videre planen var å tilby disse våpen på det svarte markedet og håpe at IRA ville kjøpe. Når salget til irene var utført, skulle britiske spesialstyrker slå til. Planen ble imidlertid avslørt fordi
den norske ekssoldaten [[Espen Lee|Espen Lie]], som skulle utføre våpentyveriet, henvendte seg til [[POT]] med spørsmål om han ville få beskyttelse hvis han gjennomførte det.
<ref>{{Kilde www|url=http://www.ravn-roede.net/24-3-2-1-2-3-stay-behind-sjefen-selv/|tittel=24.3.2.1.2.3 Stay Behind-sjefen selv {{!}} Ravn Røde|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-03-10|etternavn=Ole|språk=nb-NO}}</ref>
<ref>{{Kilde www|url=http://www.ravn-roede.net/category/grogate/24-den-fjerde-tjeneste/|tittel=24. DEN FJERDE TJENESTE {{!}} Ravn Røde|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-03-10|språk=nb-NO}}</ref>
<ref>http://www.pdf-arkivet.no/hemmelig/norges_hemmelige_har.pdf</ref>
<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/i/rdB5w|tittel=21 journalister fikk hemmelig materiale|besøksdato=2024-01-15|dato=2000-02-04|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref>

Avsløringen av etterretningstjenestens kildearkiv («Fagarkivet») i [[havnelageret]] i oslo i august [[2013]] skapte stor oppmerksomhet i media. Det fantes mapper på flere hundretalls nordmenn i et hemmelig lokale der, som E-tjenesten ønsker å rekruttere eller beholde som kilder for [[HUMINT]]-tjenste. 
<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kilder-om-e-tjenesten---bak-denne-dora-har-de-skjult-hemmelig-arkiv-med-400-samfunnstopper/62757150|tittel=Kilder om E-tjenesten: - Bak denne døra har de skjult hemmelig arkiv med 400 samfunnstopper|besøksdato=2024-01-15|dato=2013-08-29|fornavn=KJETIL|etternavn=STORMARK|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>
<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/her-slar-eos-utvalget-til-1.11207819|tittel=Her slår EOS-utvalget til|besøksdato=2024-01-15|dato=2013-08-29|fornavn=Olav|etternavn=Døvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-slar-hysj-granskerne-til-mot-e-tjenesten/62757003|tittel=Her slår hysj-granskerne til mot E-tjenesten|besøksdato=2024-01-15|dato=2013-08-29|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>
<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/meninger/leder/i/GQPyeV/kontrollen-med-e-tjenesten|tittel=Kontrollen med e-tjenesten|besøksdato=2024-01-15|dato=2013-12-17|etternavn=Sunnmørsposten|språk=no|verk=smp.no}}</ref>

[[Frode Berg-saken]] ([[2017]]-[[2019]])<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/de-ukjente-meldingene-fra-skrekk-fengselet/70897053|tittel=De ukjente meldingene fra skrekk-fengselet|besøksdato=2024-01-15|dato=2019-03-21|fornavn=Jesper Nordahl|etternavn=Finsveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/forsvarerne--frode-berg-var-pa-oppdrag-for-e-tjenesten/69733338|tittel=Forsvarerne:- Frode Berg var på oppdrag for E-tjenesten|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-04-22|fornavn=Eiliv Frich Flydal, Gunnar Hultgreen, Henning|etternavn=Lillegård|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/frode-berg-saken-skal-ga-for-lukkede-dorer-i-moskva/70902975|tittel=Frode Berg-saken skal gå for lukkede dører i Moskva|besøksdato=2024-01-15|dato=2019-03-22|fornavn=Gunnar|etternavn=Hultgreen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/frode-folte-seg-presset-av-etterretningstjenesten/69733719|tittel=- Frode følte seg presset av Etterretningstjenesten|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-04-22|fornavn=Eiliv Frich Flydal, Gunnar Hultgreen, Henning|etternavn=Lillegård|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aldrimer.no/mener-e-tjenesten-gikk-rett-i-russisk-felle/|tittel=Mener E-tjenesten gikk rett i russisk felle|besøksdato=2024-01-15|språk=nb-NO|verk=Aldrimer.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-forsokte-e-tjenesten-a-rekruttere-nye-agenter/70869484|tittel=Her forsøkte E-tjenesten å rekruttere nye agenter|besøksdato=2024-01-15|dato=2019-03-13|fornavn=Jesper Nordahl Finsveen, Nicolai|etternavn=Eriksen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> og andre <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/mener-e-tjenesten-verver-folk-i-naeringslivet-som-informanter-1.14021751|tittel=Mener E-tjenesten verver folk i næringslivet som informanter|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-04-25|fornavn=Sidsel|etternavn=Vik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/sivile-i-kirkenes_-de-hemmelige-tjenestene-forsoker-a-verve-oss-1.14023503|tittel=Sivile i Kirkenes: De hemmelige tjenestene forsøker å verve oss|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-04-29|fornavn=Amund|etternavn=Trellevik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/atle-berge-bygde-opp-en-stor-betongfabrikk-i-murmansk-na-er-han-utvist-fra-russland-mistenkt-for-spionasje/64061324|tittel=Atle Berge bygde opp en stor betongfabrikk i Murmansk. Nå er han utvist fra Russland, mistenkt for spionasje|besøksdato=2024-01-15|dato=2016-11-06|fornavn=Per Lars|etternavn=Tonstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>saker har også fått øket negativ oppmerksomhet fra forsvarspolitisk hold på tjenestens [[HUMINT]]-avdeling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/21gBB/ogsaa-e-tjenestefolk-faar-problemer-etter-endt-tjeneste|tittel=Også E-tjenestefolk får problemer etter endt tjeneste|besøksdato=2024-01-15|dato=2014-03-28|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>https://www.side3.no/historie/to-norske-spioner-letter-pa-sloret-4454862</ref>Den 26. februar 2021 sendte [[EOS-utvalget]] over en rapport om Frode Berg-saken til [[Stortinget]]. Rapporten ble gradert så høyt at selve [[Sikkerhetsgradert informasjon|graderingsnivået]] var hemmelig.<ref>https://klassekampen.no/utgave/2021-02-27/sladder-rubbel-og-bit</ref> Kun et fåtall personer fikk lese rapporten i et lukket rom på Stortinget.
Så langt har ikke skandalen fått noen konsekvenser for ledelsen i den norske etterretningstjenesten, eller for den daværende politiske ledelsen i [[Forsvarsdepartementet]].
Tidligere etterretningssjef [[Kjell Grandhagen]], som ledet E-tjenesten da Frode Berg dro på de første oppdragene inn i Russland er død. Hans etterfølger [[Morten Haga Lunde]] gikk av høsten 2020.
Forsvarsminister og den politisk ansvarlige for E-tjenesten da Frode Berg ble sendt på oppdrag inn i Russland var [[Ine Eriksen Søreide]].
<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/lederen-for-kontrollkomiteen-har-lest-frode-berg-rapporten-1.15393883|tittel=Lederen for kontrollkomiteen har lest Frode Berg-rapporten|besøksdato=2024-01-15|dato=2021-02-26|fornavn=Morten|etternavn=Jentoft|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>


I [[2018]] kom det frem at etterretningstjenesten hadde samarbeidet med den amerikanske etterretningstjenesten [[NSA]] om å overvåke russiske datanettverk<ref>{{Kilde www|url=https://theintercept.com/document/nsa-intelligence-relationship-with-norway-april-2013/|tittel=NSA Intelligence Relationship with Norway, April 2013|besøksdato=2024-01-15|språk=en-US|verk=The Intercept}}</ref> i såkalte [[Computer Network Operations]] (CNO).<ref>{{kjelde www|forfattar=Bård Wormdal|url=https://www.nrk.no/finnmark/norge-og-usa-hacker-russiske-datanettverk-1.13969845|tittel=Norge og USA hacker russiske datanettverk|utgjevar=NRK Finnmark|dato= 22. mars 2018}}</ref><ref>
{{kjelde www|tittel=Advarsel etter hacking mot Russland: – Vil forverre et fra før dårlig forhold til Norge|utgjevar=NRK Finnmark|forfattar=Bård Wormdal|url=https://www.nrk.no/finnmark/advarsel-etter-hacking-mot-russland_-_-vil-forverre-et-fra-for-darlig-forhold-til-norge-1.13976173}}</ref>

I [[2020]] gikk [[Ølen Betong]]-gruppen til rettssak mot [[Norges politiske system|Staten]] i forbindelse med at Etterretningstjenesten og [[PST]] hadde forsøkt å verve [[spion]]er mot Russland blant gruppens ansatte på en uprofesjonell og lite diskret måte. Rettssaken startet 3. februar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/atle-berge-saksoker-den-norske-stat-_-har-lang-vitneliste-med-kjente-navn-1.14869347|tittel=Atle Berge saksøker Den norske stat – har lang vitneliste med kjente navn|besøksdato=2024-01-15|dato=2020-01-21|fornavn=Bård|etternavn=Wormdal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
Oslo tingrett frikjente Staten i søksmålet fra Ølen Betong i februar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1424436!/|tittel=Ølen Betong tapte mot staten - norsk etterretning frikjent|besøksdato=2024-01-15|dato=2020-02-18|fornavn=Frode|etternavn=Aga|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref>

Etterretningstjenestens utbygging av radaren [[Globus III]] i [[Vardø]] har også vakt en del oppmerksomhet i media i 2020, særlig fra [[NRK]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vardo-etterlyser-tiltak_-_-norges-fremste-bombemal-uten-sikring-1.15014177|tittel=Vardø etterlyser tiltak: – Norges fremste bombemål uten sikring|besøksdato=2024-01-15|dato=2020-05-13|fornavn=Bård|etternavn=Wormdal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/kraftige-lokale-reaksjoner-pa-mer-utstyr-til-ny-etterettningsradar-i-vardo-1.15004986|tittel=Kraftige lokale reaksjoner på mer utstyr til ny etterettningsradar i Vardø|besøksdato=2024-01-15|dato=2020-05-05|fornavn=Bård|etternavn=Wormdal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I [[2017]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/_-russland-simulerte-angrep-pa-vardo-radar-1.13946450|tittel=– Russland simulerte angrep på Vardø-radar|besøksdato=2024-01-15|dato=2018-03-05|fornavn=Hallvard|etternavn=Norum|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og [[2018]] fløy russiske bombefly i angrepsformasjon mot Vardø før de svingte av like utenfor norsk luftrom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/slik-er-det-a-leve-i-skyggen-av-globus-ii-1.14435606|tittel=Trusselen ingen vil snakke om|besøksdato=2024-01-15|dato=2019-03-10|fornavn=Ida Louise|etternavn=Rostad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
Eventuell norsk støtte til det såkalte amerikanske [[rakettskjold]]et er omstridt fordi russerne får grunner til å ruste opp,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/slik-er-det-a-leve-i-skyggen-av-globus-ii-1.14435606|tittel=Trusselen ingen vil snakke om|besøksdato=2024-01-15|dato=2019-03-10|fornavn=Ida Louise|etternavn=Rostad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og de har gjentatte ganger uttalt at Russland vil bli tvunget til å svare hvis Norge bygger ut missilforsvarssystemer like ved landets grenser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/nato-vurderer-nytt-rakettskjold-mot-putin-1.1547237|tittel=NATO vurderer nytt rakettskjold: – Må forsvare oss|besøksdato=2019-12-28|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/norge-blir-ikke-med-i-natos-missilforsvar-1.1597407|tittel=Norge sier nei til NATO-tiltak: – Tror dette hindrer økt spenning|besøksdato=2019-12-28|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Russland utvikler derfor flere nye typer avanserte missiler og kategorier av våpen for å trenge gjennom vestlige missilforsvar, også de mest avanserte.