Redigerer Etruskisk mytologi (avsnitt)

== Kunnskapsgrunnlaget ==
Det er nokså klart at etruskisk litteratur må ha vært ganske omfattende. Censorinus<ref>[https://elfinspell.com/ClassicalTexts/Maude/Censorinus/Contents-Preface-Memoir.html Censoriunus' verker]</ref> omtaler ''Etrurias [[annal]]er'', og i [[den romerske republikken|den sene romerske republikk]] og det tidlige keiserdømmet sendte romersk [[overklasse]] sine sønner på etruskisk skole som et ledd i utdannelsen. Den må ha omfattet ''disciplina etrusca'', men såpass mye også av Etrurias historie var bevart i skriftlig form til langt inn i keiserdømmets tid, at keiser Claudius kunne skrive et verk på tyve bind ([[skriftrulle]]r) om den.<ref>[http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm Etruskerne i Romerriket]</ref> 

Mer enn 10.000 etruskiske innskrifter er bevart til vår tid,<ref>[https://www.worldhistory.org/image/11393/etruscan-inscription/ Etruskiske innskrifter]</ref> men de fleste av disse er svært korte, de fleste bare enkelte bokstaver, oftest navn på personer. Bare rundt et dusin er lengre enn 25 ord.<Ref>Wikander, Ola: ''I døde språks selskap''</ref> Det finnes således ingen bevart etruskisk litteratur. Tidlige [[latin]]ske forfatteres tekster om etruskisk religion kunne ha fylt gapet, men er også gått tapt. Den lengste teksten er fra de siste århundrene f.Kr., hvor en etruskisk offerkalender ble skrevet ned på en linduk. Det dreier seg om en slags [[Liturgi|liturgisk]] [[almanakk]], der det for ulike dager i ulike måneder omtales hvilket offer som denne dagen skal utføres til bestemte guder.<Ref>Wikander, Ola: ''I døde språks selskap''</ref> En lengre «tordenkalender» som finnes i gresk [[oversettelse]], der originalen menes å ha skrive seg helt tilbake fra de tagetiske bøker, står det for [[19. august]]: «Hvis det på noen måte blir torden, vil kvinnene og tjenerne våge å foreta [[mord]]», og for [[26. august]]: «Hvis det på noen måte blir torden, varsler det [[krig]].»<ref>[https://scholarworks.umass.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1137&context=etruscan_studies Jean MacIntosh Turfa: ''Etruscan Brontoscopic Calendar and Modern Archaeological Discoveries'']</ref> 

I tillegg finnes gulltavlene fra Pyrgi, der innskrift forteller om byggingen av et tempel og plassering av et gudebilde. Helligdommen er viet til «Uni-Astarte», noe som kobler Uni (etruskernes versjon av romernes [[Juno]]) til den [[Fønikia|fønikiske]] [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgudinnen]] [[Astarte]].<ref>Wikander, Ola (2009): ''I døde språks selskap'' (s. 156)</ref> Det vi vet om etruskisk mytologi, er derfor hovedsakelig fra religiøs billedkunst og tolkning av dennes [[ikonologi]], slik som gudenes attributter. Inskripsjoner har gitt informasjon om guddommens navn.

En moderne diskusjon om etruskisk mytologi vil måtte basere seg på en publikasjon av ''[[Praeneste|Praenestine]] cistae''; et par dusin hefter av ''Corpus Speculorum Etruscorum'' som har blitt publisert siden 1981 om etruskiske gullspeil.<ref>Lloyd-Morgan, G. (1983): [http://dx.doi.org/10.2307/300109%20 «Review: ''Corpus Speculorum Etruscorum''»] i: ''The Journal of Roman Studies'' '''73''', s. 233-235</ref><ref>[https://www.britishmuseum.org/research/research_projects/all_current_projects/etruscan_mirrors.aspx «Corpus of Etruscan Mirrors (Corpus Speculorum Etruscorum)»], ''British Museum''</ref> Etruskiske mytologiske figurer finnes spesielt i ''Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae'' (LIMC), et leksikalsk verk som klassifiserer mytologiske emner fra antikken på flere språk.<ref>[http://www.limc-france.fr/presentation LIMC-France] {{Wayback|url=http://www.limc-france.fr/presentation |date=20211118143414 }}, engelsk versjon</ref> Etruskiske inskripsjoner har nylig fått en mer offisiell presentasjon av [[Helmut Rix]] i ''Etruskische Texte''.<ref> [http://scholarworks.umass.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1026&context=rasenna «Review of Gerhard Meiser (ed.), ''Etruskische Texte''»] (PDF), ''Rasenna: Journal of the Center for Etruscan Studies'' '''5'''(1), 2016</ref><ref>Rix, Helmut, red. (1991): ''Etruskische Texte''. ScriptOralia (på etruskisk og tysk). Tübingen: Gunter Narr Verlag. ISBN 3-8233-4240-1. To bind.</ref>
[[Fil:Etruscan temple Orvieto.jpeg|thumb|right|300px|Et sjelden etruskisk ''fanu'', rester av et tempel i Orvieto.]]