Redigerer Erlendur Patursson (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
I 1945 stilte han seg i spissen for en bevegelse på Færøyene som krevde full løsrivelse fra Danmark og radikale sosiale og økonomiske indre reformer. I 1946 laget han utkast til en færøysk grunnlov og et nasjonalbudsjett i forkant av [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemningen]] samme år.<ref name="VG 1946" />

I 1948 gikk Patursson sammen med [[Hanus við Høgadalsá]], [[Sigurð Joensen]] og [[Jákup í Jákupsstovu]] om å stifte det sosialistiske, pro-separatistiske partiet Tjóðveldisflokkurin. Stiftelsen skjedde i protest mot Danmarks ignoranse overfor det knappe selvstyreflertallet ved den færøyske folkeavstemningen to år tidligere. Ved neste lagtingsvalg, i [[lagtingsvalget på Færøyene 1950|1950]], fikk partiet inn to representanter, men Patursson var ikke en av dem.  

Patursson var formann i fiskernes fagorganisasjon, [[Føroya Fiskimannafelag]], 1953–1965 og 1969–1971, og ledet de store fiskerstreikene under den økonomiske krisen i 1954.<ref name="VG 1954" /><ref name="SNL" /> Samme år ledet han også Tjóðveldisflokkurins vellykkede valgkamp (som gav partiet seks mandater) fra en fengselscelle, hvor han sonet en dom på 40 dager for oppvigleri.<ref name="VG 1954" /><ref name="AP 1986" /> I 1962 ble Patursson og [[Knút Wang]] idømt 20 [[Dagbot|dagbøter]] på 30 kroner for å ha injuriert statsminister [[Peter Mohr Dam]].<ref name="VG 1962" />

Under [[Klaksvíkstriden]] i 1955 var Patursson aktiv i protestene mot danske myndigheters inngrepen i færøyske forhold. I denne forbindelse ønsket han også nyvalg til Lagtinget, for å se hvor det færøyske folket stilte seg i selvstyrespørsmålet, men dette ble blankt avvist av statsminister [[Kristian Djurhuus]].<ref name="VG 1956" /> Patursson ble stemplet som [[kommunisme|kommunist]] av danske og [[USA|amerikanske]] myndigheter, særlig etter at han mottok en hilsen fra [[Einingarsamtök kommúnista (marx-lenínistar)|EIK(m-l)]] med oppfordring om å fortsette kampen for Færøyenes selvstendighet.<ref name="Kald krig" /> 

Patursson kom ikke inn som fast møtende medlem av Lagtinget for [[Sandoy]] før i 1956. Fra [[lagtingsvalget på Færøyene 1970|1970]] var han innvalgt fra [[Suðurstreymoy]], og møtte på Lagtinget frem til sin død i 1986. Patursson var finans-, fiskeri- og justisminister i [[Hákun Djurhuus]]' regjering fra 4. januar 1963 til 12. januar 1967. I 1964, like før [[Jens Otto Krag]]s besøk på øyene, truet minister Patursson med å sende en klage til [[FN]] angående hva han anså som brudd på [[menneskerettighetene]] i Danmarks behandling av Færøyene.<ref name="VG 1964" />

I Nordisk råd var han en pådriver for selvstyre på [[Åland]], Færøyene og [[Grønland]], og oppnådde egne delegasjoner i rådet for disse landene i 1980.<ref name="Samarbeid" /> I 1982 var han forøvrig den første til å foreslå [[samer|samisk]] representasjon i Nordisk råd, men dette ble avvist.<ref name="AP 1992" /> Han ivret også for byggingen av [[Norðurlandahúsið]], som ble innviet i 1983, og tok opp saken i Nordisk råd første gang i 1971.<ref name="AP 1989" /> Det var også i Paturssons ånd at [[Vestnordisk Råd]] ble etablert som Vest-Nordens parlamentariske samarbeidsråd i 1985.<ref name="Samarbeid" />

Han uttrykte i en kronikk i 1985 hva han mente var nødvendig for å oppnå færøysk selvstyre: Full kontroll over landets sokkel og havområder, færøysk hjemstavnsrett utelukkende for færøyskfødte, eksklusiv rett for morsmålet, eget færøysk [[pass]], overtagelse av utenrikspolitikken, stå utenfor alle forsvarsallianser, ingen militære anlegg, [[kjernefysiske våpen|atomvåpenfri]] sone, samt selvstendig representasjon i [[Nordisk råd]].<ref name="AP 1985" />