Redigerer Erich Koch (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1994-006-30A, Kiew, Alfred Rosenberg.jpg|thumb|[[Alfred Rosenberg]], riksminister for østområdene, på besøk hos Erich Koch (lys kappe til høyre) i [[Kiev]]. {{byline| Bundesarchiv, Bild 146-1994-006-30A / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Under [[Andre verdenskrig]] ble Koch utnevnt til [[rikskommissær]] og sjef for den tyske sivile okkupasjonsadministrasjonen i [[Ukraina]] i 1942. Her gjorde han seg bemerket som en usedvanlig brutal og hensynsløs makthaver, og opparbeidet seg en privat formue på 300 millioner mark.<ref name="Nokleby" />{{rp|38}} Hans politikk førte til døden for millioner av mennesker. Ved en anledning uttalte han: «Hvis jeg finner en ukrainer som er verdig til å sitte ved mitt bord, må jeg få ham skutt.»<ref>Norman Davies: ''Europa i krig'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6</ref> Mens [[Alfred Rosenberg]] forsøkte å vinne folks sympati i de erobrede områdene (ved å føre en bedre politikk enn Stalin), førte Koch en hardhendt politikk. Mellom disse to rivalene var det Kochs linje som oftest vant frem.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fest, Joachim C. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Det Tredje rikes ansikt: et totalitært regimes profiler | isbn = 8205052921 | isbn = 8205052948 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017 | side = }} </ref> Ifølge dommen i Nürnberg hadde Rosenberg «leilighetsvis» innvendinger mot Kochs utskeielser.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Nürnberg-dommen | utgivelsessted = Bergen | forlag = I hovedkommisjon hos John Griegs forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060806020 | side = }} </ref>

Hans maktimperium gikk tapt med [[Den røde armé]]s gjenerobring av [[Ukraina]] i løpet av 1944, hvorpå Koch vendte tilbake til [[Øst-Preussen]]. Han gikk inn for å holde området mot sovjetiske styrker for enhver pris. Der utmerket han seg blant annet gjennom sin sabotering av de tyske forsøkene på å evakuere lokalbefolkningen i tide,<ref name="Lang">{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }} </ref><ref name="Nokleby" />{{rp|38}}  slik at den kunne skånes for hevnen fra de sovjetiske soldatene,<ref>Hastings 2008, s. 395</ref> som nærmet seg grensen til Øst-Pressen. Koch forbød folk å flykte vestover. Da de sovjetiske styrkene krysset grensen var det noen tjenestemenn som ignorertes Kochs instruks og ga folk beskjed om å flykte.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Toland, John | utgivelsesår = 1968 | tittel = De siste 100 dagene: fra Jalta-konferansen til V-dagen | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060906124 | side = 16}} </ref> Selv flyktet han i slutten av april [[1945]] vestover til [[Schleswig-Holstein]] med båt, like før de siste tyske brohodene i Øst-Preussen ble inntatt av Den røde armé. Han gikk i dekning under navnet Berger og klarte å holde seg skjult til 1950.<ref name="Lang" /> {{rp|276}} Høsten 1944 var områdene i øst gjenerobret av sovjetiske styrker og [[Hinrich Lohse]] og Koch hadde flyttet tilbake til selve Tyskland. Mot slutten av krigen forsøkte Koch og Lohse å få plass om bord på [[Undervannsbåt|ubåt]] for å flykte til Sør-Amerika.<ref name="Orlow" /> Ved krigsslutt gikk Koch i dekning, og klarte å holde seg på frifot frem til han ble oppdaget og arrestert av britene utenfor [[Hamburg]] i mai 1949.