Redigerer Erich Honecker (avsnitt)

== Leder for DDR ==
I [[1961]], da Honecker var sentralkomitéens sekretær for sikkerhet, var han ansvarlig for byggingen av Berlinmuren. I [[1971]] iverksatte han en maktkamp, med støtte fra [[Sovjetunionen]], som førte til at han erstattet [[Walter Ulbricht]] som generalsekretær i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SEDs]] sentralkomité og som formann i [[Det nasjonale forsvarsrådet]]. I [[1976]] ble han også statsrådsformann, dvs. statsoverhode i [[DDR]].

Under Honeckers ledelse startet [[DDR]] et program som satset på «konsumentsosialisme», som resulterte i en merkbar forbedring av levevilkår og at DDR fikk den høyeste levestandard av landene i østblokken. Det ble satset mer på tilgang på forbruksvarer, og det ble bygget flere nye boliger. Honecker lovte å «gjøre slutt på boligproblemet som et emne av sosial relevans».<ref>{{Kilde www |url=http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/erich1.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-19 |arkiv-dato=2014-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140816151817/http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/erich1.htm |url-status=yes }}</ref> Allikevel, til tross for forbedrede levekår, ble ikke dissens tolerert. Rundt 125 østtyske borgere ble drept under Honeckers styre, mens de forsøkte å flykte over grensen til Vest-Tyskland eller Vest-Berlin.

I utenrikspolitikken gikk Honecker bort fra målet om et forent Tyskland og antok en defensiv posisjon med hensyn til ideologisk «Abgrenzung». Han kombinerte lojalitet til [[Sovjetunionen]] med en fleksibel holdning i forhold til avspenning, særlig i forhold til Vest-Tyskland. I september 1987 ble han den første østtyske leder som besøkte Vest-Tyskland.

Men da [[Mikhail Gorbatsjov|Gorbatsjov]] innledet sine reformer i Sovjetunionen forble Honecker en hard og totalitær kommunist. Han måtte imidlertid gå av etter de omfattende massedemonstrasjonene mot regimet i oktober 1989 og ble etterfulgt av sin partifelle [[Egon Krenz]]. Krenz måtte imidlertid selv gå av etter kort tid, og på nyåret i 1990 ble det holdt demokratiske valg som ble vunnet med stort flertall av den demokratiske opposisjonen, og som ledet til den tyske gjenforeningen samme år.