Redigerer Epos (avsnitt)

== Primære epos ==
[[Fil:Francesco Hayez 028.jpg|thumb|''Odysseus overvinner Demodokos' sang'', maleri av Francesco Hayez, 1813-15]]
[[Fil:Aeneas'_Flight_from_Troy_by_Federico_Barocci.jpg|thumb|«[[Aeneas]] flykter fra Troja»<br />Maleri av Federico Barocci, 1598; [[Galleria Borghese]], [[Roma]].]]
De første epos, folkeeposene, var produkter av [[Lesekyndighet|førlitterære]] samfunn og muntlige poetiske tradisjoner. I disse tradisjonene ble poesi overført til et publikum og fra framfører til framfører utelukkende på muntlig vis og virkemidler.

Forskning tidlig på [[1900-tallet]] av de levende muntlige episke tradisjoner på [[Balkan]] av [[Milman Parry]] og [[Albert Lord]] viste at [[Paratakse|parataksiske]] modell ble benyttet for å komponere og framføre disse diktene. Forskerne demonstrerte at muntlige epos tenderte til å bli konstruert i korte episoder, hver med en likeverdig status, interesse og betydning. Disse støttet memoreringen slik at dikteren eller framføreren gjenkalte hver episode etter hverandre og benyttet fullførte episoder for å gjenkalle hele eposet mens han resiterte det.

Parry og Lord viste også at den mest sannsynlige kilden til skriftlige tekster av eposene til [[Homer]] var diktat fra muntlig framføring.

Et epos er definert av Harmon og Holman<ref name="Harmon& Holman">Tatt fra Harmon, William og Holman, C. Hugh (1999): ''A Handbook to Literature'', 8. utg., Prentice Hall.</ref> som et fortellende dikt i en opphøyd stil som presenterer i handlinger som danner et organisk hele via deres forhold til en sentral heroisk figur og gjennom deres utvikling av episoder betydningsfulle for historien til en nasjon eller kultur. Et forsøk på fastlåse ni hovedtrekk av et epos er følgende:<ref name="Harmon& Holman"/>

* Det åpner ''[[in medias res]]'' («i midten av ting»)
* Settingen er omfattende, dekker mange nasjoner, verden eller universet
* Begynner med en påkalling av en [[muse]] («Songdis, syng om den harm som Pelevs-sonen Akilles...» i ''Iliaden''<ref>Homer (1965): ''Iliaden'', til norsk ved [[Eirik Vandvik]], Det norske samlaget, s. 15</ref> og «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide,...» i ''Odysseen''<ref>Homer (1976): ''Odysseen'', til norsk ved [[Peter Østbye (filolog)|Peter Østbye]], Gyldendal norsk forlag, s. 5</ref>)
* Det begynner med et utsagn om temaet.
* Inkluderer bruken av [[epitet]] (tilnavn)
* Inneholder lange lister (episke kataloger).
* Benytter seg av lange og formelle taler.
* Viser guddommelig innblanding i menneskene affærer.
* De fremste heltene legemliggjør kulturens fremste verdier.

Helten deltar gjerne i en syklisk reise eller leting, møter motstandere som forsøker å beseire ham på hans reise og helten vender til sist hjem betydelig omformet av sin reise. Den episke helt billedgjør egenskaper, utfører dåder, og eksemplifisere bestemte moralske verdier som er verdsatt av det samfunnet som eposet har sin opprinnelse i. Mange episke helter er gjentagende figurer som opptrer i flere legender i deres opprinnelige kultur.