Redigerer Engelsk (avsnitt)

=== Erobring ===
Engelsk er i dag et verdensledende språk, og har sin opprinnelse i det språket som ble snakket av de [[germanere|germanske]] innvandrerne til det nåværende England, [[anglere|anglerne]], [[saksere|sakserne]] og [[Jyder|jydene]]. Ifølge [[den angelsaksiske krønike]] fra ca. [[449|449 e.Kr.]], ba [[Vortigern]], som var konge over [[De britiske øyer]], de såkalte «Angle kin» (anglere som ble styrt av [[Hengest]] og [[Horsa]]) om hjelp mot [[piktere|pikterne]]. Til gjengjeld skulle anglerne få områdene i sørøst. Mer hjelp ble etterspurt, og derfor kom det menn fra «Ald Seaxum», «Anglum» og «Iotum» (saksere, anglere og jyder). Krøniken dokumenter den etterfølgende innvandring av «nybyggere» som etter hvert dannet sju kongedømmer: [[Northumbria]], [[Mercia]], [[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]], [[Kongedømmet Kent|Kent]], [[Kongedømmet Essex|Essex]], [[Kongedømmet Sussex|Sussex]], og [[Wessex]]. Om germanerne opprinnelig ble invitert over, utviklet det seg svært krigerske motsetninger mellom kelterne og germanerne. Ut på 500-tallet hadde imidlertid anglerne, sakserne og jydene stort sett fått kontroll over det som i dag er England. Derimot holdt keltisk språk seg i [[Wales]], [[Cornwall]], [[Irland]] og [[Skottland]]. Ordet England er avledet av folkenavnet anglerne, fordi disse var den mest tallrike gruppe. Deres navn kommer igjen fra Angeln i Tyskland, regionen som de hadde utvandret fra.