Redigerer
En midtsommernattsdrøm
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Rolleliste og handling == [[Fil:Johann Heinrich Füssli - Titania liebkost den eselköpfigen Bottom.jpg|thumb|Alvedronningen Titania fortrylles av Pucks magiske dråper, og forelsker seg i den første hun får se når hun våkner: ''Bottom'', eller ''Skyttel'', forvandlet til esel.<br />[[Johann Heinrich Füssli]], 1793/94]] Stykket utspiller seg i byen Athen og i skoger utenfor byen. Innenfor en ramme av forberedelsene til et fyrstelig bryllup utspiller det seg flere parallelle handlinger, som etter tur trekkes frem på scenen: forholdet mellom det jordiske fyrsteparet, forholdet mellom fyrsteparet i Alveland, de fire ungdommenes kjærlighetsforviklinger og amatørteatergruppen. Tidsrammen for handlingen er fire dager med bryllupsforberedelser, som introduseres i første scene. Flere av intrigene i stykket, slik som Hermias valg av ektemann, skal løses før bryllupet. Stykket har ikke noen enhetlig dramatisk handling. Oversetteren [[Halldis Moren Vesaas]] kaller det «Ingen intrige, men intrigar i fleng».<ref name="HMV" /> Stykket har heller ingen entydig hovedperson, bortsett fra Puck, som beveger seg i og mellom alle de ulike parallellhandlingene, spiller sitt spill i dem alle og bevirker samhandlingen mellom dem. Selv om handlingen angivelig foregår i [[antikkens Hellas]], er det mye ved den som gir en følelse av å befinne seg i England i dikterens samtid: «på et engelsk herresete der herskapet drar ut på jakt i den årle morgen, og i en skyggefull engelsk skog».<ref name="VLH" /> De fleste av de magiske skapningene som presenteres har sitt opphav i [[gresk mytologi]]. '''Rolleliste''' * Personer av høy byrd ** '''Thesevs''', hertug av Athen ** '''Hippolyta''', amasonedronning, forlovet med Thesevs ** '''Egevs''', Hermias far ** '''Hermia''', datter av Egevs, forelsket i Lysander ** '''Lysander''', forelsket i Hermia ** '''Helena''', forelsket i Demetrius ** '''Demetrius''', først forelsket i Hermia, senere i Helena * Personer av folket ** '''Filostrat''', muntrasjonsråd for Thesevs – i flere oppsetninger slås rollene som ''Egevs'' og Filostrat sammen ** Et amatørteaterensemble bestående av ''Apal'', tømmermann; ''Snapp'', snekker; ''Skyttel'', vever; ''Fløyte'', belgflikker; ''Snute'', kjeleflikker og ''Nåløye'', skredder.<ref>De norske navnene er gjengitt slik de brukes hos Vesaas / Bjerke. Andre oversettere bruker noen andre navn. Hos Ystgaard heter Skyttel ''Johan Rennbom'', som er et dialektuttrykk for en skyttel. Øivind Berg har heller kalt Skyttel ''Bonnie Bøtta'', og i hans/Nasjonaltheatrets versjon er dette en kvinnerolle.</ref> [[Fil:Henry Meynell Rheam - Titania.jpg|thumb|''Titania hilser alvene''<br />Henry Meynell Rheam (1959–1920)]] * Magiske vesener ** '''[[Oberon]]''', alvekongen ** '''[[Titania (alvedronning)|Titania]]''', alvedronningen ** '''[[Puck (mytologi)|Puck]]''', smådjevel ** Flere alver: ''Erteblomst, Spindelvev, Møll, Sennepsfrø'', ** Andre navnløse alver som ledsager sin konge og dronning. Thesevs' og Hippolutas' følge. Hertug Thesevs er en hærfører og maktperson. Han hadde opprinnelig vunnet Hippolyta som krigsbytte etter en krig mot amasonene, og forholdet mellom dem kan se ut som et fornuftsekteskap eller en politisk handling. Det ser likevel ut til at forholdet har utviklet seg til gjensidig kjærlighet. Det fortelles at han har hatt et kjærlighetsforhold til alvedronningen Titania, mens hun har vært Oberons kjæreste, men dette potensielle sjalusielementet utvikles ikke videre i stykket, annet enn at det er med på å understreke at det er forbindelser mellom «vår verden» og den magiske. Hertugparet deltar i liten grad i selve handlingen, annet enn som myndighetspersoner (dommere, og observatører) og tidsramme. [[Fil:William Blake - Oberon, Titania and Puck with Fairies Dancing.jpg|thumb|Oberon, Titania og Puck betrakter alvenes dans.<br />[[William Blake]], ca. 1785]] Alvekongen Oberon og hans dronning Titania har kommet reisende til Athen fra India for å overvære bryllupet. De fyller sine dager med en krangel, og det som utløser konflikten mellom dem er at Oberon ønsker å få i sin varetekt en indisk pasje som Titania har hos seg. Dette temaet er imidlertid ikke utviklet i handlingen, og dikteren kunne ha funnet hvilken som helst annen årsak til at Oberon og Titania skulle være uvenner.<ref>Jan Kott nevner den muligheten at tilsynelatende «overflødige handlingselement» som hertugparets kjærlighetshistorie med alvekongeparet og den indiske pasjen er allusjoner til samtidige mennesker og hendelser</ref> Som ledd i krangelen sørger Oberon og Puck for at dronningens drifter blir forhekset, og hun forelsker seg i et esel. ''Hermia'' er forelsket i ''Lysander'', men faren Egevs nekter henne dette forholdet siden han har lovet henne bort til ''Demetrius''. Saken blir tatt opp med hertugen Thesevs, midt i hans bryllupsforberedelser, og hertugen gir klar beskjed om at en datter skal lyde sin far. Hermia og Lysander bestemmer seg for å flykte, først ut i skogen. ''Helena'' er Hermias venninne og fortrolige, og får vite om flukten. Ettersom Helena er forelsket i Demetrius røper hun flukten for ham for å score poeng hos ham. Både Demetrius og Helena følger etter inn i skogen. I skogen blir de oppsøkt av Puck som forhekser de to mennene slik at de begge går over fra å elske Hermia til å elske Helena og forakte Hermia. Når Oberon i slutten av stykket ber Puck om å tilbakestille all magi, blir de likevel enige om å opprettholde Demetrius' begjær etter Helena. Ettersom Demetrius ikke lenger ønsker å gifte seg med Hermia, kan heller ikke Egevs og Thesevs opprettholde noe påbud om denne ekteskapsinngåelsen. Det ender således lykkelig for alle elskende, med trippelbryllup. En amatørteatergruppe bestående av byens håndverkere øver på et stykke som skal spilles i Thesevs bryllup: «Et kort og langdrygt spill om Pyramus og om den fagre Thisbe. Tragisk lystspill». I ensemblet er det særlig den galopperende selvsikre ''Skyttel'' (engelsk: ''Bottom'') som utmerker seg: han kan etter egen vurdering fylle alle rollene, samtidig. Skyttel blir ved hjelp av Pucks magi forvandlet til et esel og gjenstand for dronning Titanias begjær.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon