Redigerer Emma Hamilton (avsnitt)

== Attityder ==
Som sir Williams elskerinne, utviklet Emma hva hun kalte «Attityder», ved å bruke Romneys ide med å kombinere klassiske positurer med moderne Allure{{klargjør}} som grunnlag handlingen. Denne blandingen av positurer, dans og skuespill, ble først fremført i løpet av våren 1787 av sir William i hans hjem i Napoli for en større gruppe av europeiske gjester, som raskt tok til seg denne nye formen for underholdning – å gjette navnene på de klassiske karakterene og scenene som Emma portretterte.

Til sine «Attityder» fikk Emma [[sydame]]n sin til å kreere kjoler laget etter modell av klær båret av innbyggerne i øyområdet i Napolibukten. Hun brukte også løstsittende klær, slike som hun hadde på seg når hun satt modell for Romney. Forestillingene var en sensasjon i datidens Europa.

Bare ved å benytte et par sjal, poserte hun som forskjellige klassiske personligheter fra [[Medea]] til dronning [[Kleopatra]] og  forestillingene sjarmerte aristokrater, kunstnere som [[Elisabeth-Louise Vigée-Le Brun]], forfattere – herunder den store [[Johann Wolfgang von Goethe]] – konger og dronninger. Hun inspirerte til helt nye dansetrender i Europa og det utviklet seg en egen moteretning med drapert gresk stil på kjolen.

«Attityder» ble tatt opp av flere andre (kvinnelige) artister, blant dem [[Ida Brun]] fra Danmark, som ble Emmas etterfølger. Den berømte billedhuggeren [[Bertel Thorvaldsen]] beundret hennes kunst. «Attityder» var, selvfølgelig, en form for «mime-kunst», som etter hvert forsvant, for så å dukke opp igjen i det 20. århundre. Emma utviklet sine «Attityder» fra enkle poseringer til små ordløse stykker – i hennes senere år utmerket hun seg som Medea.
Emma var også en talentfull amatørsanger. Hun sang solodelene av [[Haydn]]s Nelson Messe og underholdt gjestene hjemme. På et tidspunkt forsøkte Royal Opera i [[Madrid]] å engasjere henne for en sesong, i konkurranse med stjernen, Angelica Catalani, men tilbudet ble avslått.