Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Familie ===
Emma Goldman ble født inn i en [[Ortodoks jødedom|ortodoks jødisk]] familie i [[Kaunas]] i [[Litauen]], som da var innenfor [[Det russiske keiserdømmet|det russiske imperiet]].<ref> Goldman (1970a), s. 24.</ref> Goldmans mor Taube Bienowitch hadde tidligere vært gift med en mann som hun hadde to døtre med – Helena i 1860 og Lena i 1862. Da hennes første ektemann døde av [[tuberkulose]], ble Taube knust. Goldman skrev senere: «Uansett hvilken kjærlighet hun hadde, døde den med den unge mannen som hun hadde vært gift siden hun var femten år.»<ref name="Goldman_447">Goldman (1970a), s. 447.</ref>

Taubes andre ekteskap ble [[Arrangert ekteskap|arrangert]] av familien hennes og, som Goldman uttrykte det, «dårlig parti fra det første».<ref name="Goldman_447"/> Hennes andre ektemann, Abraham Goldman, investerte Taubes arv i en virksomhet som raskt mislyktes. Den påfølgende motgangen, kombinert med den følelsesmessige avstanden mellom mann og kone, gjorde husholdningen til et anspent sted for barna. Da Taube ble gravid, håpet Abraham desperat på en sønn; han mente at en datter ville være enda et tegn på fiasko.<ref> Drinnon (1961), s. 5.</ref> De fikk til slutt tre sønner, men deres første barn var Emma.<ref>Fødselsrekkefølgen er uklar; jf. Wexler (1984), s. 13 bemerker at selv om Goldman skriver som morens fjerde barn, ble broren Louis (som døde i en alder av seks) sannsynligvis født etter henne.</ref>

Emma Goldman ble født 27. juni 1869.<ref> Chalberg (1991), s. 12.</ref><ref> Wexler (1984), s. 6.</ref> Faren hennes brukte vold for å straffe barna sine, og slo dem når han mente at de var ulydige mot ham. Han brukte en [[pisk]] på Emma, den mest opprørske av dem.<ref> Chalberg (1991), s. 13.</ref> Hennes mor ga henne knapt med trøst, og ba sjelden Abraham om å tone ned julingene hans.<ref> Drinnon (1961), s. 12.</ref> Goldman spekulerte senere i at farens rasende temperament i det minste delvis var et resultat av seksuell frustrasjon.<ref name="Goldman_447"/>

Emmas forhold til hennes eldste halvsøstre, Helena og Lena, var en studie i kontraster. Helena, den eldste, ga den trøsten barna manglet fra moren og fylte Goldmans barndom med «hvilken som helst glede den hadde».<ref> Goldman (1970a), s. 11.</ref> Lena var imidlertid fjern og lite kjærlig.<ref>  Wexler (1984), s. 12.</ref> De tre søstrene fikk selskap av brødrene Louis (som døde i en alder av seks), Herman (født i 1872) og Moishe (født i 1879).<ref> Wexler (1984), s. 13–14.</ref>