Redigerer Emil Schanche (avsnitt)

== Gjenoppdaget og gjennombrudd i 1942 ==
Han debuterte omsider med en utstilling i [[Trondhjems Kunstforening]] i november 1942. Sambygdingen ''Peter Leth-Olsen'' og distriktslegeparet ''Sauer'' i Bjugn hadde blitt oppmerksomme på Schanches kunst, og forela bildene både for sakkyndige i Oslo, og for [[Roar Matheson Bye]] i Trondheim. Det ble Trondhjems kunstforening som fikk den første avtalen med ham. Han stilte ut 260 bilder, de fleste i lite format. Utstillingen var betydelig markedsført fra kunstforeningens side<ref name="DP211"> Signaturen «Emå» i ''[[Dagsposten]]'' 2.11.1942: «Det har vel heller ikke hendt så mange ganger i Kunstforeningens historie at en kunstner har fått slik rosende forhåndsreklame som denne ukjente maleren fra Fosna, og et ligger nær å si at forhåndsomtalen lå noe i overkant av det forsvarlige, Men etter et besøk på Schanches utstilling må det slåes fast at stort sett fortjener han den virak pressen allerede har gitt ham».<br />Signaturen «A.S.» skrev i [[Adresseavisen]] 6.11.1942: «Avisene har i de siste dager fått høre mange vondord for 'sensasjonsjakten' omkring den stillfarende maler»</ref>, blant annet ved å peke på at dette var den tredje «glemte Fosenkunstneren som var gjenoppdaget», etter [[Ole Juul (maler)|Ole Juul]] på 1920-tallet og [[Isak Kimoe]] på 1930-tallet.<ref>Slik blant annet i Gustav Undersakers artikkel i ''Dagsposten'' 31.10.1942; i avisen [[Nidaros (avis)|Nidaros]] 29.10.1949; i Adresseavisen 5.3.1963; og senere repetert i en rekke avisartikler om ham</ref> Utstillingen fikk en overveldende mottagelse hos publikum: det var kø ved åpningen, og ble innført rasjonering på maksimalt 5 bilder pr kjøper. Av utstillingens i alt 260 bilder var ca. 100 til salgs, og alt dette var utsolgt innen én time etter utstillingens åpning.<ref>Jubileumsboken ''Trondhjems kunstforening 1845-1945''; s 232f<br />Adresseavisen «A.S.» gjetter 6.11.2942 «at en maler, - til og med en debutant, - må melde utsolgt eter første utstillingsdag er ganske sikkert enestående ikke bare på våre breddegrader, men i landet i det hele tatt»</ref> Totalt ble det solgt bilder for 10&nbsp;000 kr, prisen pr bilde var gjennomsnittlig 100-150 kr.  

I forbindelse med debututstillingen, og i senere omtaler av ham, ble Schanche beskrevet som både utstyrt med «beskjedenhetens nådegave» og «uhyre sta»<ref>Begge sitat fra Dagspostens artikkel «Foran den oppsiktsvekkende malerutstilling» 31.10.1942. <br />Dagsposten 29.10.42 melder at «Schanche selv er etter hva det påståes ilde til mote over at billedene skal fram for offentligheten»</ref> når det gjaldt å ikke ville vise fram sine bilder, og med hensyn til sin egen vurdering av bildene; særlig mente han at de fleste bildene var uferdige skisser. Til Adresseavisen<ref>Adresseavisen; 29.11.1942</ref> sier distriktslegen at «Schanche uten sammenligning er det mest beskjedne menneske han har møtt», og avisen underbygger bildet av einstøingen ved å nevne at «han er oppe i årene no, er ungkar og bor i en bitte liten stue med noen mål jord til». Peter Leth-Olsen sa noe av det samme til Dagsposten<ref>Dagsposten; 31.10.1942; Usignert «Intervju med mannen som oppdaget Emil Schanche fra Nes i Fosna»</ref>: bak et skap i stua hadde Schanche gjemt en papirrull med «ikke mindre enn 250 sammenrullede skisser, malt på det forskjelligste slags papir».

Han stilte senere ut i Trondhjems kunstforening igjen i 1949 og 1963. Han deltok på [[Høstutstillingen]] i 1948 med [[gouache]]n «Gamle Maren», utført i blåtoner.<ref>Bildet eies i dag av hans stedatter Maria Halvorsen; iflg Fosna-Folket 23.12.1999</ref> Senere på ''Nord-norsk kunstutstilling'' i 1951, og med separatutstillinger i Drammen i 1950<ref>Henning Alsvik i [[Drammens Tidende]] 2.2.1950</ref>, Ålesund og Tønsberg kunstforeninger i 1951<ref name="VA" /> og i Fredrikstad og i Sarpsborg i 1952<ref name="SA">Sarpsborg Arbeiderblad, 14.11.1952</ref> .