Redigerer Emerson, Lake & Palmer (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hartmann -- Plan for a City Gate.jpg|thumb|[[Viktor Hartmann|Hartmanns]] plan for ny byport i Kiev, en av satsene hos [[Modest Musorgskij|Musorgskij]] som inspirerte ELP]]
=== 1970-årene ===
ELP ble grunnlagt i 1970. De første fire årene var en kreativ og fruktbar periode. [[Greg Lake]] produserte deres første seks album, som startet med ''Emerson, Lake & Palmer'' (1970, som inneholder den populære hit'en «Lucky Man». Det neste albumet ''Tarkus'' (1971) var deres første suksessfulle [[konseptalbum]], beskrevet som en fortelling om den «omvendte evolusjonen». ''Trilogy'' (1972) inneholdt ELPs undervurderte og bestselgende single «From the Beginning».

I mars [[1971]] holdt de konsert i [[Newcastle]], hvor de framførte sin egen tolkning og orkestrering av [[Modest Musorgskij]]s pianosuite ''[[Bilder fra en utstilling]]'', inspirert av vennen [[Viktor Hartmann]]s bilder og avskjedsutstillingen av disse etter Hartmanns død. Konserten ble tatt opp og utgitt i 1972 på et lavprisalbum under navnet ''Pictures at an Exhibition'', og dette ble en meget stor salgssuksess og bidro til bandets økende popularitet.

Sent 1973 ble albumet ''Brain Salad Surgery'', med det fengende omslaget av [[H.R. Giger]], sluppet og ble et av de mest kjente studioalbumene fra bandet. Tekstene var delvis skrevet av Pete Sinfield, som var skaperen bak konseptene og eneste låtskriver til [[King Crimson]]s første fire album. Den påfølgende verdensturnéen ble dokumentert med en massiv tre-LP-ers liveinnspilling som het ''Welcome Back my Friends to the Show that Never Ends''. Denne inkluderer blant annet en innspilling av [[William Blake]] og [[Hubert Parry]]s «[[Jerusalem (hymne)|Jerusalem]]».

Deres relativt moderate debutforestilling var på [[Isle of Wight-festivalen]] i [[1970]], og var en av de siste «[[Flower power]]-festivalene» av Woodstock-æraen. I april 1974 var ELP hovedattraksjonen på [[California Jam Festival]] og ble markedsført som en større attraksjon enn storheten [[Deep Purple]]. Forestillingen ble kringkastet nasjonalt i [[USA]] og er ofte sett på som et høydepunkt i bandets karrière. 

ELP tok deretter en tre års pause for å ny inspirasjon til musikken, men mistet kontakten med den stadig skiftende musikkscenen. Bandet turnerte så i [[USA]] og [[Canada]] i 1977 og 1978 i et drepende program med forestillinger kveld etter kveld &ndash; noen med full orkestrering, med lønninger som tok en stor andel av inntektene. ELP arbeidet hardt på disse turnéene på slutten av 1970-årene for å holde fast på fansen. Men ettersom [[Disco]], [[Punk]] og [[New Wave]] sjangerne begynte å få innpass i musikklandskapet så kunne ikke ELP lenger skape det samme oppstyret av å være nyskapende i musikkinnovasjonen. Som et resultat av dette oppstod det personlige konflikter og uforsonlige forskjeller angående musikalske retninger. Men deres versjon av [[Aaron Copland]]s «[[Fanfare for the Common Man]]» fra albumet ''Works Vol. I'' fra 1977 var oppsiktsvekkende og nyskapende.

Deres siste studioalbum,''Love Beach'' (1978), ble avvist av trioen, som selv innrømte at det ble fullført på grunn av kontrakten med plateselskapet [[Atlantic Records]]. Dette albumet fikk dårlig kritikk av både fans og anmeldere, som enkelt forsto at gruppen var lei, noe [[Greg Lake]] senere vedgikk i forskjellige intervjuer.{{tr}}

=== 1980-årene ===
I 1985 grunnla [[Keith Emerson]] og [[Greg Lake]] et annet «ELP» sammen med [[Heavy Metal]]-trommeslageren [[Cozy Powell]] (kjent fra [[Black Sabbath]] og [[Rainbow (britisk band)|Rainbow]]) og ga ut et album med navnet ''Emerson, Lake & Powell''. [[Carl Palmer]] foretrakk å bli værende hos [[Asia (band)|Asia]] og avslo fra å delta i gjenforeningen. Ryktene ville også ha det til at [[Bill Bruford]] også ville bli et medlem, men den tidligere [[Yes]] og [[National Health]] trommeslageren ble værende i [[King Crimson]] og hans egen gruppe ''Earthworks''. ''Emerson, Lake & Powell'' fikk en hit i «Touch and Go» og fikk spilletid på radio og [[MTV]]. Men, de gamle personlige feidene mellom Greg Lake og Keith Emerson kom opp igjen under turnéen i 1986 og gruppen ble oppløst igjen.

=== 1990-årene ===
De originale ELP medlemmene ble gjenforent og ga i 1992 ut comebackalbumet '' Black Moon'' på [[Victory Records]]. Verdensturnéen i 1992/1993 ble en suksess, og kulminerte i en forestilling i [[Los Angeles]] i 1993, som ble gjengitt i veldig mange [[Piratutgave|piratutgaver]] ([[bootleg]]s). Under denne turneen besøkte de også Norge, og spilte på [[Sentrum Scene]]. Men, oppfølgeralbumet ''In the Hot Seat'' (1994) levde ikke opp til forventningene på grunn av sykdom/skade hos både [[Carl Palmer]] og [[Keith Emerson]].

Emerson og Palmer kom tilbake og turnerte igjen. De siste ELP-turnéene var i 1996, 1997 og 1998. Turnéprogrammet brakte dem til [[Japan]], [[Sør-Amerika]], [[Europa]], [[USA]] og [[Canada]], hvor de spilte helt nye versjoner og tidligere arbeider.
Selv om disse turnéene var positive så spilte ELP på betydelig mindre arrangementer og merkbart mindre publikum. Den siste forestillingen deres var i [[San Diego]], [[California]] i 1998. Konflikter angående et nytt album var utslagsgivende for den tredje oppløsningen. [[Greg Lake]] insisterte på å produsere albumet, siden han hadde produsert alle de suksessfulle albumene tidlig i 1970-årene. [[Keith Emerson]] klaget offentlig (på internett) at selv om han og [[Carl Palmer]] arbeidet daglig med å opprettholde deres musikalske evner, så gjorde ikke [[Greg Lake]] det samme. Lake innrømte selv at han ikke trente stemmen, og påsto at et par liveforestillinger var nok til å få den i form.