Redigerer
Elise Ottesen-Jensen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og arbeid == Hun begynte aktivt i arbeiderbevegelsen i 1909. Hun deltok i [[Fagopposisjonen av 1911|Fagopposisjonen]], og virket særlig for kvinnenes faglige organisering. Hun kom under sterk innflytelse av [[Martin Tranmæl]]. Hans arbeid for å organisere arbeiderkvinnene imponerte henne. Den svenske ungsosialisten [[Hinke Bergegren|«Hinke» Bergegren]] påvirket Elises syn på seksualvaner med foredraget «Kärlek utan barn» i 1910. Senere skulle også den danske [[syndikalisme|syndikalisten]] [[Christian Christensen]] få stor innflytelse på Elises tidlige arbeider som seksualopplyser. [[Albert Otto Jensen]]s historier om de franske syndikalistenes arbeid for familieplanlegging og salg av [[prevensjon|preventiver]] var også viktig. En artikkel i [[Ny Tid (1899–1947)|''Ny Tid'']] i juli 1911 av [[Pjotr Kropotkin]], hvor han kritiserte den militaristiske sabelraslingen i de europeiske landene, gjorde et dypt inntrykk på henne, og økte hennes interesse for hvordan man skulle avskaffe verneplikten. Artikkelen bidro med flere argumenter til fordel for denne kampsaken. Hun var [[pasifisme|pasifist]]. Både i Trondheim og Bergen forsøkte hun, med lite hell, å organisere arbeiderkvinnene. I 1913 møtte hun den svenske syndikalisten Albert Jensen i Bergen, hvor han talte og deltok i debatter, og en romanse blomstret opp. Da Jensen begynte å redigere ''[[Direkte Aktion]]'' trengte han hjelp med språket, og hun ble hans veileder. I brevene sine skolerte Jensen henne i syndikalistisk teori. Hun foretrakk Pjotr Kropotkins bøker, spesielt ''Gjensidig Hjelp''. Også Kropotkins «Erobringen av brødet» appellerte sterkt til henne. Albert og Elise flyttet sammen og slo seg ned i Danmark i 1915. I 1919 ble de utvist for revolusjonær virksomhet. De bodde senere fast i Stockholm. I Sverige kastet hun seg ut i arbeidet for den syndikalistiske bevegelsen. Hennes spesialområde skulle bli rekruttering av kvinner. I tillegg skulle hun stå for opplysning om familieplanlegging til arbeiderklassen. I 1922 ble hun aktivt medlem av [[Sveriges Arbetares Centralorganisation|SAC]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon