Redigerer Elgeseter gård (avsnitt)

== Hovedbygningen ==
[[Fil:Elgeseter farm 1695.jpg|miniatyr|left|Utsnitt av kart fra rundt 1695. (Nidarosdomen vises helt øverst).<small><br />Trondheim kommune. Byantikvaren</small>]][[Fil:Kart over verneverdige bygninger - Trondheims bybilde (1976) (13307511695).jpg|miniatyr|''Aktsomhetskart kulturminner''<small><br />Elgeseter gård er den nest nederste bygningen som er markert med lilla. Den aller nederste er Hovedbygningen ved NTNU Gløshaugen</small>]]
På et udatert, usignert kart som antas å være fra rundt 1695, er gården inntegnet med bygninger rundt et lukket firkanttun. De siste drifts- og uthusbygningene ble revet da bygningen for Statsarkivet ble reist i 1920-årene,<ref name="Noach 65">Noach (2007), s. 65</ref> og nå er det kun hovedlåna som står igjen av det gamle gårdsanlegget. Bygningen er ikke fredet, men er vurdert av [[byantikvar]]en til å ha høy antikvarisk verdi. Den er en panelt trebygning i to etasjer, i hovedsak laftet. Det er ikke en typisk [[trønderlån]]. Arkitekturhistorikeren [[Kerstin Gjesdahl Noach]] mener det er mulig at bygningen allerede i 1793 var resultat av på- og sammenbygning av flere enkelthus.<ref>Noach (2007), s. 75</ref> Bygningen har en kort fløy mot Klostergaten, og en litt lengre fløy av mur langs Høyskoleveien. Denne fløyen ble bygget i 1868 for tvangsarbeidsanstalten. Fløyen fra 1868 var opprinnelig lengre, men formannskapet ga staten tillatelse til å rive deler av den i 1927.<ref>Noach (2007), s. 70</ref> Vinduene i murdelen er endret, men mot gården kan man se noen av de nå gjenmurte, buete vinduene.
[[Fil:Elgeseter from Northwest.jpg|miniatyr|[[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] sett fra Klostergaten (fra nordvest) {{Byline|Kj. Lie}}]]

Alderen på hovedbygningens eldste deler er ikke mulig å fastslå nøyaktig uten nærmere bygningsarkeologiske undersøkelser.<ref name="Noach 65" /> Bygningen har klare trekk fra perioden rundt 1900. I Trondheim kommunes kommuneplan – ''arealdel 2012–24 vedlegg 5 Hensynssoner utvalgte kulturmiljø'' – er gården spesielt nevnt under pkt. 11.8 (dat. 4. desember 2012) Beskrivelsene er svært kortfattede, og kun ment som stikkord for hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter de enkelte områdene har (fra forordet): «Vollan (Elgeseter) er en av de gamle gårdene i byens nære omegn». Bygningen har fått betegnelsen Klasse B «Høy antikvarisk verdi» på kommunens ''Aktsomhetskart kulturminner'', som er knyttet til kommuneplanen. Klasse B i byantikvarens klassifisering omfatter bygninger og anlegg som er sjeldne på en eller flere måter. De faller hovedsakelig innenfor én eller flere av følgende kategorier:

#Er og alltid har vært helt eller nesten enestående
#Har vært med på å introdusere en (ny) retning innen byggekunsten
#Tilhører typer som tidligere har vært vanlige, men som nå nesten er forsvunnet 
#Sjeldent velbevarte bygninger og anlegg
#Anses berettiget til særlig omsorgsfull pleie på grunn av sin nåværende eller tidligere bruk, eller tilknytning til personer eller hendelser

Punkt 3 og 5 er spesielt aktuelle for hovedbygningen på Elgeseter gård. Punkt 3 fordi den er et eksempel på/rester av en sentrumsnær storgård,  punkt 5 som hovedgård for Elgeseter kloster; som det store hovedbruket som har gitt bydelen Elgeseter sitt navn og avgitt arealer til mange kjente eiendommer og bygninger; som tvangsarbeidsanstalt og kvinnefengsel. Den har også tilknytning til forfatteren [[Sigrid Undset]], som tilbrakte sommerferier her som barn, da hennes farfar, Halvor Undset, var forstander for tvangsarbeidsanstalten.