Redigerer Elfsborgvisen (avsnitt)

==Tekst==
#Den blomsterkledte gondolen gled<br />hen over Elfsborgselvens vande ned,<br />det var så tyst i den mørke natt<br />en pike skjønn ved roret satt.
#Om pannen bar hun en laurbærkrans<br />beststrålt av månens og av stjernes glans.<br />Hun sang om vennen så huld og kjær<br />som innfor Elfsborgsfengslet er.
#Hver aften nede ved Elfsborgsed<br />man så gondolen der ved elvens bredd,<br />og hørte sangen så klar og ren<br />den kom fra fangens lille venn.
#Da fangen hørte den røst så klar<br />som vinden inn igjennom vindu bar<br />han ropte: «Heisan det er min venn<br />den røsten kjenner jeg igjen.
#Jeg har jo myrdet et barn for deg<br />det vet jeg at du har tilgivet meg.»<br />Men kjærligheten er like stor<br />hos fangen som på Elfsborg bor.
#Når stormen raser og tordnen går<br />og bølgene inn imot Elfsborg slår<br />i lynets blinkninger fangen så<br />sin sangervenn i bølgen blå.
#Ja lik en dødning jeg her må gå<br />for alltid innenfor de murer grå<br />kanskje min Sigrid i et bedre land<br />jeg trykke skal din hvite hand.
#Og fangen ute på Elfsborg satt<br />inntil han rømte der i fra en natt<br />og styrtet seg ut i flodens vann<br />at nå sin brud i dødens land.
#Så mang en aften på Elfsborg sent<br />man hørte stemmen kjær og rent,<br />og denne stemmen man kjente igjen<br />for det var fangens sangervenn.